1. søndag i advent!

Så er vi der igjen! I dag er det første søndag i advent.

Vi teller dagene frem til vi skal få besøk fra Norge. Skolen har vært på enda en skoletur. Denne gang til Mballang. Vi har lært enda mer fransk. Denne uken har fokuset vært på hva diverse teknisk utstyr heter på fransk (HI-FI, videospiller, hva det heter når vi tar på radioen og hva det heter når vi tar av radioen) og hvordan vi lager indirekte setninger (Mamma sier : "Det er sol". vs Mamma sier at det er sol). Alt skal læres. Barnehagejentene bader nesten daglig utenfor huset, i utespringen. Vi har ikke begynt å tenke på hvor mange sorter vi skal ha til jul.

Noen ting her er likt som i Norge - f. eks søskendiskusjon om hvem som skal tenne det første lyset.

Hvordan er egentlig sangen vi bruker å synge når vi tenner lysenen - det er på tide å friske opp!

Det er mange andre forskjeller mellom Kamerun og Norge.

For eksempel:

Norsk gudstjeneste varer vanligvis i max 1 1/2 time.

Gudstjeneste i Ngaoundere varer i minst 2 timer...

På Klepp er temperaturen i dag ( i følge værmelding på bloggen vår) rundt 0 grader.

I Ngaoundere er temperaturen 29 grader.

I Norge er det mange steder snø.

I Ngaoundere må ungene lage sin egen snø, med oppvaskmiddel...

I Norge er det lite som vokser og gror i hagene.

I hagen vår blomstrer rosenen og tomatplantene vokser, men gresset visner...

I Norge er det ingen insekter på denne tiden av året.

I huset vårt er det mange innsekter!

I Norge sier folk Olaug til meg.

Her blir jeg kalt for "la mère de Ida Kristine" (= moren til), Madame le docteur, eller bare Madame.

I Norge går jeg helst i sola - både sommer og vinter.

Her foretrekker jeg å gå i skyggen...

I Norge er folk opptatt av at de ikke må legge på seg i julen - pga for mye mat.

Her har vi folk på døren nesten daglig som spør om penger til mat eller annet de trenger.

......

Det er surrealistisk å gå på internett og se hva som opptar folket i Norge for tiden. Julebord. Bilder av snøkrystaller og pakker. Julegavetips. Kulde og frost. Det er så rart at det er så viktig hjemme i Norge. Jeg kjenner meg igjen i det, men det kjennes så langt borte når jeg er her.

.......

Innlegget avsluttes med en lite adventsstresset mann og barn, på sofaen, 1. søndag i advent.

Vi får nyte adventsroen mens vi kan! Når vi er tilbake i Norge henger vi med på stresset - sannsynligvis - hvis vi ikke har sett at det faktisk går an å feire førjulstiden på en roligere måte. Det får tiden vise...