Etienne

På forespørsel legger jeg ut bilde av Etienne. Han jobbet på kjøkkenet til mor da vi var små - han vasket gulv og vakset klær og passet på meg. Jeg husker at han løftet meg høyt opp i luften - det var stor stas.
På bildet er han sammen med ei av døtrene. Nå har Etienne blitt både bestefar og oldefar. Skjegget har blitt grått og han har noen tenner igjen i munnen.

Etienne var innom hos oss for et par uker siden med deilig couscous - for å glede meg og med et ønske om å ønske oss velkommen. Et lite paradoks at vi sikkert fikk mer kjøtt til det måltidet enn det hele familien hans spiser til et måltid...

Etienne i stuen sin

Koma, skalpell og franske gloser

Helgen kan oppsummeres med disse ordene.

Helgen startet godt på fredag morgen med skoletur til Koma. Koma er en liten landsby som ligger utenfor Ngaoundere. 5-åringer og foreldre var invitert med og Rune og jeg tok oss fri fra franskbøker til fordel for Kamerun sin natur. Vi kjørte til enden av bosettingen, rett ved stasjonsområdet, med de minste barna og parkerte bilene. Vi kjørte forbi ”Ansiktet”,  et fjell som var det stedet vi dro på tur da jeg var liten, nå ligger det hus på alle sider og inntak av kaker, brus og kaffe hadde nok fått mange tilskuere i dag… Etter nesten 2 timer på stien ble vi møtt av skolebarn som sang og ønsket oss velkommen. Den norske skolen hadde med en fotball som gave og den ble innviet med seier til hjemmelaget. Vi hadde også naturfagtime der folkene i landsbyen viste oss markens grøde og alt det de dyrker; mais, sukker, gulrøtter, kål, peanøtter og maniok. En flott tur som endte med at Rune sin panne ble solbrent.

Lørdag hadde vi besøk av ei nydelig ung jente som hadde en abscess på foten sin. Doktor Rune fikk bruke det han har med seg og verandaen ble operasjonssal. Bedøvelse og skalpell og masse puss – jenta beit tennene sammen og fikk seg gratis behandling.

Søndag slappet vi av. Det er godt å ha rolige dager. Dagen ble avsluttet med franske gloser. Lekse til mandag var å finne 10 verb med endelsen –ir som hører til verbgruppe 2, samt å bøye verbet i participes passé = finir – fini.

Her er bilder fra turen til Koma

På vei ned fra "Skaret" med utsikt over sletta

Det er høyt gress i regntiden

"Jeg gikk en tur på stien..."

Små barn må også hjelpe til

Pløying av åker for hånd. Ingen hestekrefter på disse "traktorene"...

Fotballkamp med hjemmeseier 2-0

Sukkerrør

Naturfagtime

Her er det peanøtter som blir vist frem. Rektor Trond skal oversette til norsk 

Kul bil, ikke sant?

Hverdagens dilemma

Det er stadig folk på døren som trenger hjelp.  I går hadde vi tre damer innom som alle har sine problemer å stri med. Ei av de hjalp jeg i dag. Vi gikk sammen til markedet og jeg kjøpte en bøtte (10 liter) med peanøtter til henne. For ca 20 kr. Disse skal hun koke og deretter selge videre. I går kveld fikk hun et brød av oss og hun sier at hun ikke har spist noe annet etter brødet i går kveld. "Livet er ikke lett", sier hun. Hun har en åker, men den er ikke klar til å høstes enda. Hun sier det kan gå 2-3 dager mellom hver gang hun og familien spiser. Om et par uker starter skolen og da må hun skaffe penger til kladdebøker o.l. Vi har penger til å hjelpe, men vi vil ikke gjøre de som bor her avhengig av oss - de trenger å klare seg på egen hånd. Så kan vi heller hjelpe når det presser på...

I dag har vi kjøpt oss luksus. Vi har betalt nesten 50 kr for ca 5 liter med chips og betalt ei dame ca 30 kr for å vaske en utebod for oss  - og så skal vi etterpå si nei til de som ikke har penger til mat til barna og seg selv. Det er dilemmaet med å være hvit og rik i et fattig land...

Eglise Evangélique Luthérienne au Cameroun (EELC)

På søndag var vi på gudstjeneste i Tourningal, en liten landsby øst for Ngaoundere. Kl 7.40 satt vi i bilen og etter ca 2 timer på asfaltvei, jordvei, sørpevei, våt vei og glatt vei var vi fremme. Det var til tider som å være på glattkjøring en vinterdag i Norge - heldigvis ble det bedre da vi tok på firehjulstrekket.

Vi var sammen med 2 andre norske familier i en liten kirke og feiret gudstjeneste med menigheten. Kirken var mer som et hus. Inni var det enkle benker uten ryggstø. Gulvet var ikke nyvasket - ikke benkene heller. Vinduene hadde lemmer som kunne åpnes og lukkes, de av vinduene som fremdeles var intakte. Til alterbilde var det et enkelt rødmalt kors. Det var barn,  unge og gamle sammen på gudstjeneste. Barn og unge og gamle som lever et helt annet liv enn vi gjør - under helt andre forhold.

- Men vi har den samme Gud. De leser i den samme Bibelen. De deler nattverd sammen. De gir og ofrer av det lille de har - det var sikkert rekord i offerskålen tatt i betraktning at vi var 3 norske familier tilstede.. ikke hverdagskost... Det var stort og godt å se på alle som var der og vite at vi har noe til felles! På samme måte som oss ønsker de også å bli bedre kjent med Gud!

Muslimmisjon

Det er ikke lett å evangelisere blant muslimer. Det er få som blir kristne og de som lar seg døpe offentlig risikerer å bli stengt ute fra familie og venner og bli utsatt for vold. Ofte foregår dåp av muslimer i det skjulte og ikke på gudstjenestene. Muslimene som blir kristne risikerer mye ved å la seg døpe! For en uke siden var det dåp av en fulani, diskré, i sekreteriatet til kirken. Et stort øyeblikk!

...og regn og latter og sang

"Mamma, eg e' søkkas!"

Sol

Ida Kristine 7 år!!

Endelig er dagen her som vi har ventet på i lange tider - Ida Kristine har blitt 7 år i dag. Dagen er feiret med barneselskap i bassenget. Stor stas. Hipp-hurra for Ida Kristine :)

Sol og regn

Teknikken er ikke alltid til å stole på i dette landet. Vi har enda ikke netttilgang i huset vårt og må bruke det trådløse til skolen - som ligger 50 meter unna. For å få kontakt må vi sitte ute på verandaen og det blir lav dekning. Prøvde å legge ut en film som viser ungene som leker i regnværet og ungene som leker i bassenget, men dere må foreløpig nøye dere med bilder. Det tok for lang tid...

Det er regntid i Ngaoundere. Ser værmeldingen for Ngaoundere ikke stemmer helt. Det er ikke så mye regn her som det ser ut som. Det er mye skyer på himmelen og innimellom er det kraftige regnbyer. Når solen kommer gjennom skylaget kjenner vi varmen og da er det deilig å bade i bassenget Vi skjønner at vi begynner å bli godt vant - i dag var det 20,8 grader og vi synes det var kaldt... Rune måtte ta på seg en genser i formiddag...

Våte etter lek i regnet... Alt var vått - til mamma sin store fortvilelse fordi det tar laaaaang tid å tørke klær uten sol med 80% luftfuktighet... - Men det var gøy!

Badetemperaturen i bassenget. Deilig.

Det går vel nesten ikke an å si at det er kaldt i det vi hopper uti vannet...

Ungene koser seg!

Ingrid Linnea er kul med svømmebriller, sant?

I går hoppet hun fra slengtauet uten armringer - jeg synes det var å være litt for modig...

Ludde

Noen som har lest om Ludde i det siste? Den mystiske Noen har vært på ferde i Ngaoundere også - til stor glede for ungene :)

"Men... i all verden! Noen har lagt en potet i skoen min! Lurer på hvem det kan være?"

"Og dette er veld toppen? Nå har Noen lagt fra seg en hel loff på hodet mitt - mens jeg så en annen vei, og var opptatt med andre ting!"

Hverdagen

Denne uken begynner hverdagen for oss. Rune og jeg har franskkurs 5 dager i ukenf ra kl 8 til 13. Ida Kristine begynner på skolen på onsdag og har noenlunde tilsvarende timeplan. De to minste skal bli passet på at av ei ung dame fra Kamerun. Kl. 13 går vi hjem og da har kokken laget klar middag til oss.  Hushjelpen tar oppvasken før hun går hjem. Deilig. Etter middag har vi dagen fri til lekser, bading i bassenget, tur, handling eller andre ting vi finner på.

Ida Kristine og Elise klatrer i et tre i hagen

Togtur i Kamerun er ikke så fælt som ryktet vil ha det til...

Gutter som samler vannflasker ved et stoppested på togturen til Ngaoundere - det er grønt og frodig i Kamerun på denne tiden av året

I dag var vi på franskgudstjeneste kl 10 i sykehuskapellet. 2 timer i trang og svett kirkebenk med flott sang, vitnesbyrd, presentasjon av alle nye i kirken og til tider utålmodige Slettbakkunger... Da var det deilig med et bad i bassenget etterpå - med 26 grader i vannet. Ingrid Linnea har hatt stor progresjon i vannet denne uken. Fra å bli bært på armen, til å flyte selv med armringer og til å slippe seg fra et slengtau ned i vannet slik at hodet går under. Stor stas! Bilder kommer - må bare huske å ta med apparatet i bassenget. Om 20 min er det mørkt. Gresshoppene og fuglene synger. Vi hører lyd av gutter som spiller fotball ellers er det stille. Jeg sitter på verandaen og lar roen senke seg.

Oppdatering

Stikkord for de siste dagene:


Deilig mat. Deilige stunder på verandaen midt på dagen. Rolig tempo. Bading i bassenget i sol og kraftig regn. Ingrid Linnea som opplever gleden av å flyte selv i bassenget med armringer på. Ida Kristine som sjenert blir med ut for å leke med kamerunerjenter – og som tydelig synes det er stas. Velkomsten vi får fra de som bor her: vi får besøk på døren av folk som vil ønske oss velkommen ”bien venu”. Øynene til de som ber om pengehjelp. Velvilligheten. Nye lyder. Andre lukter. Klær som bruker nesten 2 døgn på å tørke pga 80 % luftfuktighet. Mobilen min som ble gjenglemt på verandaen og forsvant i løpet av ettermiddagen. Frodig natur. Vakre blomster utenfor huset. Besøk på biblioteket på skolen med høytlesning mens det regner ute. Filmkveld med storskjerm for de norske barna. Kaos i trafikken – en lager antall felt en ønsker og kjører på den siden av veien en ønsker. Gleden over å mestre en del fransk. Frustrasjonen når en ikke vet hvilken proposisjon eller ord en skal bruke.

Her er en billedlig oppdatering av de siste dagene:
 

Her er huset vårt i Ngaoundere

Huset fra baksiden

Huset sett fra siden - med Toyota Hilux som vi disponerer

Verandakos etter middag - sånn i 14-tiden

Utsikt fra verandaen

Vel framme

Vi har kommet fram til Ngaoundere. Huset er fint, folkene er hyggelige, maten er god. Ingrid Linnea har misforstått noen av lydene, eller så har ikke vi forklart dem godt nok. Det var både torden og gresshoppelyder i Yaounde, og da vi kom fram her og det var mye gresshoppelder ute, da hun "hør på tordenværet ute.." Nå har det vært mye lyn og torden også her, men det er godt det er mange lærere her.
Vi har hatt vår første dag på markedet, kjøpt inn litt forskjellig, hilst på Ina, hushjelpen vår, og Bosco, den andre hjelperen vår.
Språkopplæring begynner om 2 dager.
Ida Kristine har første liggebesøk i nytt land. Hun heter Erle. Elise er på liggebesøk hos Ask, Erle sin lillebror. Ingrid Linnea sover søtt i egen Hello Kitty prinsesseseng. Hun kaller alle senger for prinsessesenger, da myggnetting over sengern gjør at det ser ut som sånne Walt Disney Tornerose senger. Vi lever med andre ord som kongelige, så oppholdet er så langt godt

Kultursjokk

Vi er i Kamerun. Hurra! Ungene har latt seg facinere av menn som baerer joggesko paa hodet. Dame som baerer dopapirruller paa hodet. Vi har kjent paa klam dongeribukse pga det fuktige klimaet. Det er godt aa se roed jord igjen. Kjenne luktene. Hoere lydene. Kjenne varmen. Jeg (Olaug) moeter noe som er kjent og kjaert. Vi er paa god vei inn i fase en i kultursjokket - der vi lar oss facinere av det meste. Vi haaper neste fase blir kort - der vi ser alt vi ikke liker og ikke forstaar med den nye kulturen. Naa staalsetter vi oss til togtur paa 16-20 timer med varme, lukter, lite hygieniske toaletter (hvertfall paa slutten av reisen), kaos og masse folk. En reise paa ekte kamerunvis! For de innvidde: jeg nyter et glass kald TopAnana. Deilig :)
Aeda-baeda!

Sommer, sol og is

Vi koser oss med sommer og is sammen med familien. Torsdag starter vi på vår første misjonsreise. Fly med overnatting i Oslo, fly til Younde, hovedstaden i Kamerun, med overnatting på hotell til lørdag. Deretter nattog til Ngaoundere med ankomst en gang ut på dagen på søndag - alt ettersom. Ikke ulikt NSB... Ungene har nedtelling til avreise, men klarer ikke å skjønne at det er et helt år til vi ser venner og familie igjen.
Ha det bra til alle vi ikke har fått sagt skikkelig ha det til!
Koffertene er snart fulle og spenningen stiger...