Tøffe kvinner!

I dag har vi vært litt ordentlige misjonærer! Det var godt å komme seg bort fra klasserommet og oppleve noe ekte. I flere år har MELM jobbet med et prosjekt for å prøve å avskaffe omskjæring av jenter. Dette prosjektet er støttet av Bistandsnemda (som har fått midlene sine fra NORAD). Erik Solheim har til og med vært her og sett på arbeidet som ble gjort, og han ble så imponert at han ville øremerke bistandsmidler for å forsette prosjektet!

I dag har det vært et møte for kvinner som tidligere har jobbet som omskjærere. Rundt 25 kvinner var samlet. Noen unge og noen eldre. Det høstet stor jubel da vi presenterte oss med fulaninavnene våre; Moussa og Oumou Sidibe' (det er tradisjon at misjonærene får tildelt et fulanernavn). Lederen for prosjektet er en energisk mann. Han gikk gjennom historien til prosjektet som ble startet i 2006. Da ble det gjort et forarbeid for å finne alle kvinnene som driver med omskjæring av kvinner. De kom frem til 55 kvinner i en kommune med 24 landsbyer. Disse kvinnene fikk undervisning om skadene som omskjæringen gjør og kvinnene ønsket etter dette "å legge ned kniven". Noen var i begynnelsen med litt motvillige, men de ble med på møtene. Etter denne fasen fikk landsbysjefene, de tradisjonelle healerene/ trollmennene, lærere, de muslimske lederne og andre med lederstilling samme undervisning. Disse sa også at dette ikke er bra og at dette ikke er noe kvinnene trenger å fortsette med. Det hjelper ikke om kvinnene legger ned arbeidet sitt dersom folket fremdeles vil omskjære jentene sine. Derfor fikk også folket undervisning om skadevirkningene. I og med at kommunegrensene ikke er lette å se var det noen av kvinnene som fortsatte med omskjæring i landsbyer i nabokommunen - og noen kvinner kom og sa at de også ville ha denne undervisningen. Det ble derfor gitt den samme undervisningen i 3 kommuner i til sammen 62 landsbyer. Prosjektet har hatt gode resultater og kvinnene har så og si sluttet å omskjære.

Et viktig tiltak var å omskolere omskjæringskvinnene. Det ble gitt opplæring i forskjellige typer arbeid som de kunne gjøre slik at de kunne ha lønn til "salt i grøten". Noen av de kvinnene vi traff i dag fortalte at de nå driver med salg av peanøtter eller annet, noen syr eller broderer eller lager keramikkrukker.

Det er tøffe kvinner som er med på å endre en lang tradisjon! De har avsluttet den jobben de har hatt, som moren har hatt og som jentene deres skulle overtatt - for å få seg et nytt arbeid.

Dersom du har lyst til å være med å støtte dette prosjektet og bli med i kampen mot praksisen med å omskjære kvinner i Mali kan du trykke her.

Fotoapparatet glemte vi igjen hjemme...

DOKTOREN

Noen som kjenner denne igjen????

Våre misjonærkollegaer fra året i Kamerun.

Misjonærkollegaene nå.

Landsbybeboere i Kamerun.

Fulanerfolket i landsbyene i Mopti region i Mali.

Det er etterhvert mange som har, eller som kommer til, å stifte bekjentskap med denne bagen! Det er en bag som gir håp - med (blå)lys i tunellen...  På mang en biltur har denne bagen, etter Doktorens sterke formaning, blitt presset inn mellom all annen baggasje.

Oppi bagen ligger alt "godteriet" til Doktoren. Doktoren gjør seg flid med å skaffe det som er nødvening å ha tilgjengelig. I Ngaoundere, i Kamerun, var Doktoren innom de fleste, om ikke alle, apotekene - og det er maaaaange av dem! Alltid i håp om å finne den medisinen han ikke har og som Doktoren gjerne vil ha i bagen sin.

For doktorfruen er denne bagen blitt et femte-hjul-på-vognen i eksteskapet. Der Doktoren er, er også bagen. Der bagen er, er også Doktoren.

Avslutningen på blogginnlegget er en hyllest til Doktoren som gir trygghet til de som er syke! Etter det ryktene sier er det mang en syk, eller forelder til en syk, som har ringt til Doktoren og etterpå trukket et lettelsens sukk for at Doktoren er der! Enten det er midt på natten eller midt på dagen er Doktoren der!

Doktoren er atter igjen på vei ut for å hjelpe. Det er ikke mangel på arbeidsoppgaver, hvertfall!

Vi sender Blodbanken i Bergen en ekstra TAKK

- hvor Doktoren selvfølgelig har lagt igjen mange liter blod

Jentene gjør ting de ikke har gjort før

Det å stå oppå en skilpadde - ikke mange som har gjort det før???

Vi var på besøk hos Helge og Else (Vatne) i formiddag og da er det fast innslag å se innom skilpadden deres. Vi vet ikke hvor mange år den er, men den er stor og tung! Vi tror den er maaaaange år. Skilpadden spiser grønne blader og salater. Den elsker tomater og i sommer, da vertskapet var i Norge, levde den godt på kokt ris. Skilpadden bor innenfor en liten mur, men i dag fikk den komme ut i luftegården. Den holdt seg stort sett i nærheten av oss og ville helst komme inntil og snuse på tærene våre. Her kan dere lese mer om skilpadder.

One big happy family :)

Misjonærmøter

2 ganger i halvåret samles alle misjonærene fra Douentza, Bamako og Sevare til møter. De som jobber innen de forskjellige avdelingene (evangeliserng, menighetsplanting og diakoni) har egne møter samt at det legges opp til fellesmøter. Det er flott å se alle sammen! Misjonærer fra Nigeria, Benin og Kamerun og Norge som alle har et mål - å formidle evangeliet til fulaniene! Det er flott at vi kan bidra på mange forskjellige måter og vi ønsker å formidle gjennom ord og handlingene våre.

I dag hadde vi et interessant tema - hvordan hjelpe? Hvilke utfordringer har vi når noen ønsker f. eks økonomisk hjelp?  Det å si ja er ikke alltid til hjelp!
Dersom noen ønsker å starte å selge noe trenger de å lære at de må legge penger til side for å kjøpe nye varer. Er det marked for det de vil selge? Er de villige til å jobbe for å få dette til og å få undervisning i f. eks det å lage budsjett? Tett oppfølging er også viktig for at de skal kunne lykkes. Vi er glad for at vi skal få være med å jobbe i dette viktige arbeidet!

"Lunsjrommet" vårt.

Her samles de ansatte hver dag rundt kl 10.30 for en kaffepause

De fleste misjonærene samlet

Fulanistudier

Vi har hatt 5 dager med fulaniundervisning. Vi bruker en metode som heter Growing Participator Approch. Metoden går ut på at en lærer ved repetisjon og ved å høre ordene - slik som barn lærer. Vi har en språkhjelper - ikke språklærer. På forhånd forbereder vi oss til timen - og ikke språkhjelperen. Vi har et program som vi følger og leser gjennom det vi vil at språkhjelperen skal spørre oss om pluss finner frem bilder eller rekvisitter vi trenger for å gjøre oppgavene.

Vi bruker bilder til å lære ord. Først tar hun (språkhjelperen) frem to bilder. Ex et bilde av en mann og et bilde av en dame. Så sier hun hva mann er på fulani og hva dame er på fulani. Deretter ber hun oss peke på mannen - og på damen. Hun legger frem et og et nytt ord og ber oss hele tiden om å peke på de forskjellige bildene. (Ikke ulikt en navnelek vi har vært med på mange ganger. Første mann sier sitt navn. Nr 2 sier navnet til nr 1 og seg selv, nr 3 siser navnet til nr 1, nr 2 og seg selv. osv...) Tanken er at vi skal lære minst 12 ord og opp mot 20 ord hver dag. I løpet av de første 15 undervisningsdagene har ikke vi lov til å si noe - vi skal bare høre - men etter det kan vi forhåpentligvis rundt 300 ord pluss andre ord som preposisjoner, pronomen og slikt. Vi bruker ordene vi lærer på andre måter også. I dag lærte vi ordene for mellom, ved siden av, på, under og i. Da hadde vi rundt 30 bilder på bordet. Hun sa "legg frosken mellom steikepannen og haren" - og så gjorde vi det. Vi hadde ikke klart å si dette selv, men når hun sa det forstod vi det. Det er helt OK å ressonere seg frem til hvilke ord som ikke er frosk, steikepanne og hare og deretter gjøre handlingen. Kult, ikke sant?!!! Etter hver øvelse tar vi opp de nye ordene. I lekse skal vi høre på dette slik at ordene blir repetert. Poenget er også at en skal bli kjent med lydene i språket uten å slippe å tenke på rett uttale. Det er veldig "enkelt" og veldig lærerikt.

Vi kan allerede si ting som:
katten hopper
jenta sitter
damen står
kuen springer
klokke på veggen
- etter bare en uke :)

Det å lære fulani blir hovedjobben vår dette året. Doktoren er doktor når noen blir syke, selvfølgelig. Med en dag på regionsykehuset blir kunnskapen praktisert på de lokale også. Den vanskelige gramatikken i fulanispråket legger vi på øverste hylle. Den tar vi en annen gang...hvis vi må...

Melkeveien

Vi har blitt fortalt at det i Mopti regionen bor rundt

1 millioner mennesker
2 millioner kuer
6 millioner sauer
12 millioner geiter

Allikevel kjøper vi melk med lang holdbarhet fra Frankrike - i et land som potensielt kan ha overflod av melk... Ingrid Linnea er derimot veldig fornøyd for hun har funnet ut at navnet (= initialene) står på melkeflasken!

Uslåelig logikk for en 4-åring. 1 L = IL

Portrett av Ingrid Linnea - tatt av Ida Kristine.

(Hvordan hun har fått til at IL er rød mens det andre har normal farge vet vi ikke...)

Den etterlengtede bagasjen vår!!

I dag kom tønnene og kassene våre. Det var et gledelig gjensyn for store og små, etter nesten 2 mnd. Riktig nok har tønnene stått mesteparten av tiden i Bamako, men det er en annen historie. Når han som har ansvar for å hente dem ut har ferie i hele august – må vi andre vente – og det har vi gjort. C'est l'Afrique!

Noen tønner ble plassert på verandaen.

Fotograf: Ida Kristine

Noen tønner i garasjen.

Fotograf: Ida Kristine

Et godt gjensyn med tønnene vi fylte opp i midten av juli!

Plastikk til å oppbevare mat i, det gamle serviset som fru Mestad ville bli kvitt (men pass deg – kanskje det blir med oss tilbake igjen J ), skøyteledninger, lommelykter og hyttelykter i tilfelle strømbrudd (riktignok har vi også et dieselagregat som vakten vår tar på når strømmen går), leker og annet er kommet vel frem. Alle de 25 kolliene med de 623 kg'ene. Jobben i ettermiddag har bestått i å ta ut innholdet i tønnene. Vi har et luksusproblem – hvor skal vi ha alle tingene? Vi venter på en snekker for å få flere skap, så vi må nok purre for å få han til å komme. C'est l'Afrique Ungene koste seg med syklene imens, og var på sykkeltur hos og med ettåringene. Takk til dere, Marie og Anniken J.

Skoletur à la Elise - igjen

Det kan se ut som om det eneste de har gjort denne uken er å være på skoletur... Denne dagen var temaet mat og helse - og svømming - for andre dag på rad:)

Hos Maria (Monger) for å lage milkshake. Den med kakao i var best!

Bananshake

Etter mat og helse hadde vi badetime sammen med Andreas og Petter og Mia (Monger).

Hvis noen lurer på om det i hele tatt er vanlig skole her – så lærer de litt bokstaver og litt gangetabell også - innimellom. Pga kurs og sykdom så har både Helge og Maria trått til og vært vikarlærer. Det er kjempeflott at kollegafellesskapet er slik! Jentene har fått med seg mye av kulturen her i området disse dagene. De klarer kanskje ikke å si det selv, men de har opplevd masse – og er stup trøtte om kveldene J I mopti i går kjøpte de en blokk salt som har reist en lang vei – fra ørkenen til Timbuktu på kamelkaravane – slik de har gjort i mange hundre år og deretter med båt langs Nigerelven sør til Mopti. De skal hente frem saltet på skolen på fredag og lære mer om det. Vi anser jentene som heldige!

Skoletur à la Ida Kristine - igjen

Onsdag gikk turen til Mopti.

Elise ser i luften. Vi er i Mopti på markedet.

Helge er i klasserommet og skal prøve å snakke med mamma.

Det var morsomt å få Sprite på skolen!

Flagget til Mali

Matboksen til Elise. Den var gøy å åpne fordi osten lå utenfor skiven.

Vi var på et hotell og badet 2 dager på rad.

Nettopp ferdig med å bade

Skoletur à la Elise

Ida Kristine på fjelltur

Det er noen fugler også sammen med kuene – ser dere den lille prikken. Fuglen er hvit.

De maler skolen vår...

... skifter myggnetting på vinduene.

Maten var morsom.

Denne steinen var kjempefin. Den ser ut som en rose!

Her er vi tilbake fra turen. Jeg tegner i boken min

Skoletur à la Ida Kristine

Når mamma og pappa er på introduksjonskurs med lærer Gerd og ettåringer Anniken og Marie blir timeplanen på DNS litt annerledes enn ellers. Helge (Vatne) har i dag tatt ungene med seg for å se på rismarkene. Ida Kristine fikk med seg kameraet for å dokumentere dagen. Teksten til bildene er det fotografen selv som har stått for.

Mann som er syk i øynene sånn at han må bruke solbriller. Hele tiden. Han vever og etterpå syr skredderen det sammen. Han jobber også på en risåker. Helge kjenner denne mannen.

Kikkerten

Åkeren til han mannen.

Her sår vi ris. Vi kastet mange frø utover

En svart pose som såg ut som en fugl. Den blåste i vinden sånn at det så ut som om den flakset.

En gammel landsby - ”kanskje den eldste i hele Mali”???

Her er en annen del av landsbyen.

Ida Kristine fikk filmet litt også i dag - av bilturen på vei til rismarkene

- Men det tok så lang tid å laste den ned at vi gav opp... Kanskje den kommer en annen gang.

Zoobi Doobi

Dette er et innlegg med hyllest til jentene våre!

De er skjønne, men av og til lurer vi på hvordan noen år i Afrika vil påvirke dem... Blant annet når det gjelder musikksmak. Vi har fått oss jobbtelefon av MELM. Ida Kristine er flink til å finne ut av slike ting og de har slumpet til og funnet ut at det ligger sanger inne på telefonen. En del gamle svisker. Arabisk musikk - og indisk musikk. Favorittsangen for øyeblikket er en morsom sang som en inder synger. Til og med Ingrid Linnea vil låne telefonen for å høre denne sangen.

Sukk - hvordan skal dette gå!!!!

Her er en link til Favorittsangen til jentene

Vi har ikke sett videoen enda - så vi kan ikke gå god for kvaliteten... :)

 

Det som er sikkert er at denne sangen har skapt mye latter, glede og dans i heimen - både for store og små! :)