onsdag 29. desember 2010

Pølser, pinnebrød og julebukk

Ein skulle vøri 4 år i romjul...
Vi har rolige og gode dager!
Fantastisk!

I går hadde vi dagstur til Mballang. NMS eier en hytte ved en vulkansjø. Før har det vært en vulkan der. Nå er den fylt med vann - som det ikke går an å bade i pga små "basselusker" vi ikke vil ha inn i kroppen vår... Dette kan Rune alt om og vi andre tier og følger råd. (Når sant skal sies har jeg (Olaug) aldri fått lov til å bade der. Da vi var små fikk de andre norske barna lov, men doktorfar-Oddvar sa nei... Nå følger alle de norske doktorfar-Oddvar sitt råd, ingen bader på Mballang). Vi nøt den rolige dagen med pølser og pinnebrød på bål, båttur og deilig avslapping og drøs i skyggen. Et godt eksempel på dager det er godt å være misjonær!

 Hytta på Mballang


Pølser på boks - ikke like gode som Gilde sine, men de duger og ungene spiste og koste seg...



 "Slangeøya"


Til slutt en liten kveldshilsen fra jentene våre som har gått julebukk i dag. Det var ikke så mange norske å gå til; besteforeldre, ettåring samt misjonærveteran-Erik. Vi utvidet derfor turen til Jackie, som lærer fransk med oss. Hun er fra USA, men lager lefser hver jul...det kvalifiserer til besøk. Vi laget også en avtale med jentene om at de kunne komme til mamma og pappa og synge og at vi skulle late som om vi var veldig overrasket - stor stas! Det ble akkurat nok godteri til å spise alt opp på en gang, noe mamma syntes var veldig praktisk. Nå sover julenissejentene gode og mette og fornøyde i sengene sine. Jammen var de flinke til å synge "På låven sitter nissen"!

mandag 27. desember 2010

Jul i et fremmed land...

Julaften morgen var kald, rundt 20 grader... Heldigvis steg temperaturen som vanlig til rett under 30 grader. Det er forresten lenge siden vi har sett skyer på himmelen. Hver morgen er vi like spent - hvordan blir været i dag? :) Til julelunsj inviterte vi de to damene som jobber i huset vårt. De var glade for å spise sammen med oss, og da vi fant frem pakker til dem tok Madame Ina den straks på hodet - smilte bredt, danset og sang. Hun var nok den som gav mest uttrykk for takknemlighet over gaven hun fikk, som kanskje var den eneste hun fikk? Etter lunsj gikk ungene av gårde for å se "Tre nøtter til Askepott" på storskjerm mens vi voksne fikk pakket inn de siste gavene og gjort siste forberedelsene til julaften. Moniseur le Docteur/ Pasteur Rune var liturg på gudstjenesten - siden presten dro avgårde tidligere på dagen for å feire jul et annet sted. Det var forøvring ikke mulig å ha gudstjeneste i en av kirkene i området, så dermed hadde vi likesågodt friluftsgudstjeneste. Rune gjorde en glimrende jobb og gudstjenesten ble flott med englejulespill om hvorfor vi har juletre, 2.klasse gutter som leste juleevangeliet, Oslo Gospel Choir på CD på datamaskinen, julesanger og "Deilig er jorden". Ungene var spente og ville helst spise opp maten fortest mulig - det var noe som var mer spennende under treet... Ida Kristine fikk mandelen og juleseigmennene delte hun med sine søsken, men æren beholdt hun selv :) Det var godt å feire jul i eget hus. Som vanlig var vi ikke særlig sultne på kaker, men spiste litt av julebaksten for syns skyld. Ungene sovnet etterhvert; ei i sengen sin, ei i sofaen og ei på et teppe på gulvet.




1. juledag startet tidlig. Det ble ikke tid til deilig julefrokost - vi dro på gudstjeneste som begynte kl 8.30. Det var dåpsgudstjeneste og 18 barn og 10 voksne ble døpt. 16 ble konfirmert. Det var mange kor som deltok og det kom både smil og applaus da de norske ble utfordret til å synge en julesang: "Å, jul med din glede". Det er alltid like stas når de hvite vrikker og beveger på kroppen sin! Ungene holdt ikke ut den 4 1/2 timers lange gudstjenesten, forståelig nok... Deilig sursteik til middag. Ungene fikk knuse pepperkakehuset, som ikke kunne står for lenge og samle støv... Julebading i bassenget - selv bestemor badet! Og julefrokosten ble til deilig julekvelds.


Vi er i grunnen enige om at det fint går an å feire jul i et fremmed land! Selvfølgelig setter vi ekstra pris på besøk av bestemor og bestefar.



Nå er vi stort sett alene igjen blant de norske på stasjonen. Det er nesten som å være på ferie bare at vi er hjemme i huset vårt. I dag har vi laget kino på biblioteket. I morgen drar vi på dagstur til Mballang. På torsdag drar vi til Meng sammen med bestemor og bestefar, herr og fru Skottene som kommer på besøk til bestemor og bestefar og en av ettåringene.

Vi nyter en annerledes og rolig romjul!

fredag 24. desember 2010

Gledelig jul!

I dei dagane lét keisar Augustus lysa ut at det skulle takast manntal over heile verda. 

Dette var første gongen dei tok manntal, og det hende medan Kvirinius var landshovding i Syria. Då fór alle heim, kvar til sin by, og skulle skriva seg i manntalet.
Også Josef drog då frå byen Nasaret i Galilea og opp til Judea, til Davidsbyen, som heiter Betlehem, for han høyrde til Davids hus og ætt, og skulle skriva seg der saman med Maria, som han var trulova med.

Ho venta då barn. Og medan dei var der, kom tida då ho skulle føda, og ho fekk son sin, den førstefødde; ho sveipte han og la han i ei krubbe, for dei fann ikkje husrom nokon stad.
Det var nokre gjetarar der i området som var ute på markene og heldt vakt over flokken sin om natta. Med eitt stod ein Herrens engel framfor dei, og Herrens herlegdom lyste kringom dei.

Då vart dei gripne av stor redsle. Men engelen sa til dei: «Ver ikkje redde! Sjå, eg kjem til dykk med bod om ei stor glede, ei glede for heile folket. I dag er det fødd dykk ein frelsar i Davids by. Han er Messias, Herren. Og det skal de ha til teikn: De skal finna eit barn som er sveipt og ligg i ei krubbe.» Brått var det ein stor himmelhær saman med engelen; dei lova Gud og song:

«Ære vere Gud i det høgste,
og fred på jorda
blant menneske som Gud har glede i!»


Då englane hadde fare tilbake til himmelen, sa gjetarane til kvarandre: «Lat oss gå inn til Betlehem og sjå dette som har hendt, det som Herren har kunngjort for oss.» Så skunda dei seg dit og fann Maria og Josef og det vesle barnet som låg i krubba.

Då dei fekk sjå det, fortalde dei alt som hadde vorte sagt dei om dette barnet. Alle som høyrde på, undra seg over det gjetarane fortalde. Men Maria gøymde alt dette i hjartet sitt og grunda på det. Og gjetarane vende tilbake. Dei lova og prisa Gud for alt dei hadde høyrt og sett; alt var slik som det var sagt dei.

Illustrasjonsfoto fra julekonserten på College

Nå har vi pyntet en enebærbusk...

Den siste uken har vi hatt ferie. Det har vært veldig godt å ta det med ro, planlegge jul, oppleve nye ting og bare være sammen og ha fri. Ungene springer ut for å leke en stund etter frokost, og noen dager ser vi dem bare så vidt til middag kl 13 før de forsvinner ut dørene igjen. Vi er glad og takknemlig for at de trives og har det godt!

TELLO
Siden juleavslutningen forrige fredag har vi kjørt mye bil. Vi begynte tidlig på søndag morgen, 4. søndag i advent. Dagsturen gikk til landsbyen Tello, ca 2 timers kjøretur fra Ngaoundéré. Riktignok ikke så mange mil, men på dårlig vei uten asfalt tar ting tid. Målet med turen var dåpsgudstjenste i Tello. En av de norske som er på besøk her ble døpt på gudstjenesten. Det var en stor dag for Pasteur Tom, David (som ble døpt) og menigheten i Tello som ble vitne til at en voksen norsk mann døpte seg. Flott! Det var forøvrig på denne gudstjeneste vi for første gang ble vitne til at et tvillingpar på rundt 8 mnd ble døpt. Ikke så veldig spesielt i seg selv, men spesielt at moren foran alteret ammet begge babyene stående - mens de ble døpt. Pasteur Tom hadde orkesterplass :) Bestemor og bestefar var med på turen. De traff gamle kjente - nok en gang og ble foreviget med de søte små ved Tellofossen, som vi pauset ved på veien tilbake.



GULAKSKROKEN 62
Vi hilser alle naboer og prøver som best vi kan å ikke glemme huset vårt hjemme på Klepp. Det er reist opp i Ngaoundéré by, denne gang med pepperkakedeig som materiale. Uten NonStop, som vi vanligvis pynter pepperkakehuset med, har ikke fantasien fått løpe fritt enda, så foreløpig endte vi opp med farga MM og bamseseigmenn. Det funket det også, delvis. Rivningsdatoen er satt til 1. juledag. Ellers blir pepperkakehuset fullt av støv uten mulighet til å bli vasket...


 "Når en pepperkakebaker..."


 I dyp konsentrasjon

 Når ungene er lei kjevler pappa ut resten!

Gulakskroken 62


NOE KLARER VI Å GJØRE SELV...
Vi prøver gjentatte ganger å formidle gleden over å ha hjelp i huset. Vi har ikke hjelp i helgene og på ettermiddagene, så av og til må vi gjøre noe vi også... Men vi prøver å øve oss som best vi kan for å bli like gode til å bære klærene på hodet slik hushjelperene (det er Ingrid Linnea som bruker dette ordet, men jeg synes det er mer beskrivende enn kokk og vaskehjelp :) ) gjør det.



FØRJULSAFARI
Midt i all planleggingen før jul fant vi tid, sammen med bestemor og bestefar, til å reise til en nasjonalpark som ligger i dagsturavstand til byen vi bor i. Tidlig om morgenen kjørte vi av gårde, på bitte-bitte-lille-julaften. Parken er meste kjent for flodhestene i elven Benoue. Vi anså det som sannsynlig å se dem, og alt annet ville være bonus. Parkområdet er stort og det er mange gjemmesteder for dyrene når varmen setter inn om dagen. Vi fikk alikevel sett både apekatt, krokodille, utallige antiloper, villsvin og flodhestene. Særdeles vellykket og kjekk tur! Vi satt 6 timer i bilen + et par timer mens vi kjørte rundt i parken - vi har snille barn - det var ikke mye klaging fra dem!


 Flodhestser kan veie opptil 2 tonn. De spiser ca 40 kg gress i lpet av en natt. Om dagen ligger de i vannet eller soler seg på land. På sen ettermiddag legger de ut på langtud for å finne grønt gress. Flodhestene går gjerne 20 km for å finne mat. Eller så springer de, i opptil 60 km/t. (Referanse: guiden vi hadde med på turen)

Krokodillene og flodhestene levde rolig sammen, side ved side.

 
Vi var heldige og fikk sett flodhestene mens de solte seg på land. Etterhvert trakk de ut i vannet igjen.

Vi ser på flodester, vi :)
 
Den vakre Benoue-elven

 En av de mange antilopene, eller antilomper, som Ingrid Linnea sa. Toppen på humor var da vi tok bilde av rompen til antilompen...



ENEBÆRBUSK ELLER TILSVARENDE...
Vi kjører naturlig juletre i år. Skulle gjerne hatt et tre med i kofferten fra Voll Juletregard, men vi tar til takke med en skakk busk. To greiner klippet av fra et tujalignende tre, surret sammen og satt i en leirkrukke med sand. Det funker...noenlunde... Da vi satte på de små lysene i mange farger, som attpåtil blinker, kom det beundrende "Åhhhhh, så fine de er" fra ungene. Det var ikke alle i heimen som tenkte det samme...men når farget blinkelys er det eneste alternativet blir det sånn i år. 100 små lys kostet forøvrig ca 12 kroner. Ikke noe å si på prisen i hvertfall! Ungene var ivrige og var med og fant sand for å støtte opp treet. De pyntet med hjerter og det lille vi har med av kuler og engler. Vi har en stjerne i treet også, men den sitter ikke akkurat "høyt i toppen"...

 Utenfor huset, i full gang med å skaffe sand til krukken

 Vi har lys på "det". Vi kan gå rundt "det". Vi kan legge pakker under "det". Vi har pyntet "det" med røde hjerter. Vi har satt en stjerne på "det", om enn ikke i toppen. Likhetene med et juletre slutter her...

I morgen er det JUL!

onsdag 22. desember 2010

Så går vi rundt om en enebærbusk

Ungene hadde det moro på biltur i dag:

Så går vi rundt om en enebærbusk tidlig en mandag morgen.
Så gjør vi så når INA vasker vårt tøy, vasker vårt tøy, vasker vårt tøy.
Så gjør vi så når INA vasker vårt tøy tidlig en mandag morgen.

Så gjør vi så når INA skyller vårt tøy, skyller vårt tøy, skyller vårt tøy.
Så gjør vi så når INA skyller vårt tøy tidlig en tirsdag morgen.

Så gjør vi så når INA henger opp vårt tøy, henger opp vårt tøy, henger opp vårt tøy.
Så gjør vi så når INA henger opp vårt tøy tidlig en onsdag morgen.

Så gjør vi så når INA ruller vårt tøy, ruller vårt tøy, ruller vårt tøy.
Så gjør vi så når INA ruller vårt tøy tidlig en torsdag morgen.

Så gjør vi så når INA/ PAULINE stryker vårt tøy, stryker vårt tøy, stryker vårt tøy.
Så gjør vi så når INA/ PAULINE stryker vårt tøy tidlig en fredag morgen.

Så gjør vi så når PAULINE vasker vårt gulv, vasker vårt gulv, vasker vårt gulv.
Så gjør vi så når PAULINE vasker vårt gulv tidlig en lørdag morgen.
.....
Til opplysning: Madame Ina og Madame Pauline er de to flotte damene som jobber i huset hos oss :)

fredag 17. desember 2010

Nå er det jul igjen...

Vi har tatt juleferie fra franskundervisning i klasserommet - nå gjelder det å praktisere og bruke språket! Den norske skolen har også tatt juleferie i dag. De hadde med snop på skolen, så film og gjorde de siste forberedelser til kveldens juleavslutning. En flott juleavslutning! Skolebarna hadde øvt inn skuespill om "Den fjerde vismann", Erle sang, Bjørn spilte på kamerunfiolin, jentene i storskolen kopierte "Raske menn" og fortalte juleevangeliet på 5 minutter, barnehageungene sang og vi sang. En stor takk til lærerene som laget i stand fest!

 Ida Kristine i lilla vismannkappe

 "Den fjerde vismann" og kamelen hans

 Ingrid Linnea er klar til å entre scenen...

 Noen som kjenner igjen denne scenen? Og som har stått på den før? Heldigvis er det noen ting som ikke forandrer seg :)

Barnehagebarna synger "På låven sitter nissen"

 En ekte julefest med en uekte enebærbusk... Men mangotreet fungerte godt, det!

 Brus og kake ved bassengkanten

 Julenissen fant veien helt til bassenget på den norske skolen i Ngaoundéré...

En verdig avslutning med Gospel Singers som hadde en minikonsert for oss - iscenesatt av Erik Sandvik!


Nå er det jul igjen!

mandag 13. desember 2010

Med talg i håret...

Den hellige Lucia av Siracusa var en kvinne født på 280-tallet i Siracusa på Sicilia. Det er flere legender rundt historien om hva som skjedde med henne, da det ikke er klart hva som faktisk skjedde. Det som er sikkert er at hun led martyrdøden rundt år 300. De forskjellige legendene forteller om at Lucia bad til Gud om at moren, som var dødssyk, skulle bli frisk, og da det skjedde brukte hun pengene som hun hadde fått av moren til å gifte seg for, til gaver til byens fattige. Stattholderen på stedet likte kristendommen dårlig, og beordret henne drept da hun fortale historien om moen til alle som ville høre, og det tok flere forsøk før hun tilslutt døde. Hun skulle blant annet blitt forsøkt å bli brent, men ilden rørte henne ikke.


Hun ble etter sin død oppnevnt til helgen; «Sankta Lucia» - eller «Den hellige Lucia av Siracusa», og ble en skytsengel for byen Siracusa.

Navnet Lucia stammer fra det latinske ordet Lux, som betyr lys. St. Lucias martyrdød ble i den katolske kirkens kalender markert på hennes dødsdag 13. desember.

For å holde opp en god norsk førjulstradisjon ble det Luciatog på stasjonen i kveld. Egentlig skal vel slike tog være om morgenen når det lysner, men siden det lysner i 5 tiden falt det lettere å samle ungene i 18-tiden, i skumringen. Jofrid hadde bestilt boller og skillingsboller hos Solange og funnet hvite kapper til barna. Inne på biblioteket ble alle barna "englet opp" før turen gikk til lederne i kirken og til de norske på stasjonen. Ungene sang hele tiden, det samme verset om og om igjen. Ingen klaging, bare god stemning. Ida Kristine og Sunniva delte på å være Lucia. Derav talg i håret. Vi vurderte hvilken metode som ville være best for å få vekk stearinen - stryking eller å legge i fryseboksen... Valget falt på møysommelig arbeid og til slutt shampo. Det funket det også!


 Siste briefing før avgang...


 Hos biskopfruen




Svart senker natten seg
i stall og stuer.
Solen har gått sin vei,
skyggene truer.
Inn i vårt mørke hus
stiger med tente lys
Santa Lucia, Santa Lucia.