Å avslutte et kapittel...

Det er mange følelser i bevegelse når en avslutter et kapittel. Det er sorg over å gi slipp på historien. Det er spenning i fht hva som kommer i fremtiden. Det er prosesser og mye energi som er brukt i fht valget om å avslutte kapittelet.

Vi har tatt det store steget og avsluttet et kapittelet. Kapittelet der vi har hatt et godt år i Kamerun og noen innholdsrike måneder i Mali. Der jentene har fått oppleve to andre land, sett hvordan andre bor og latt seg prege av det. Ei av jentene våre kommenterte til og med for et par dager siden da fetteren ville ta i en haug med tørt løv. Han kaste det opp i luften og fikk korreks av faren sin. Ei av jentene våre kommenterte: "Ja, og så kan det være slanger i haugen!". Dette er noe hun lærte da vi bodde i Ngaoundere. Det er tydeligvis noe som har satt seg!

I slutten av november måtte vi dra fra huset vårt i Sevare. Vi fikk en kveld på å pakke, og ante ikke hvor lenge vi skulle være borte - om vi skulle tilbake og om vi skulle til Norge. Situasjonen i Mali har siden det vært spent, og ble enda mer spent etter statskuppet i Bamako i slutten av mars. Nå er det krigslignende tilstander i Nord - Mali. Vi vet at vi ikke kan reise tilbake i august 2012 og kanskje kunne vi reist tilbake i august 2013. Ut i fra helhetssituasjonen - at vi har stiftet hjem 4 ganger på under 2 år, at fremtiden til Mali er så usikker som den er, at ungene og vi voksne trenger stabilitet og en forutsigbar fremtid - har vi trukket en konklusjon der vi velger å bli på Klepp.

Vi har vært gjennom en sorgreaksjon, og håper nå at vi kan rette blikket fremover og at vi kan slå oss til rot. Samtidig har vi vært gjennom en forberedelse til misjonstjeneste og vi håper at vi kan få bruk for den en gang i fremtiden. Vi vil takke alle som har fulgt oss på bloggen vår. Det har betydd veldig mye å ha noen "hjemme" som følger oss og ber for oss.

For å bevare alle minnene fra tiden i Kamerun og Mali har vi tenkt å skrive ut alt som står på bloggen i en bok. Dette blir det siste kapittelet i den boken...

 

Innsjekking av kofferter på vei til Norge i november



Hvordan vet vi at vi er i Norge?

Det er iskaldt vann i springen - i Mali er det deilig lunkent!
Det er julestjerner og adventsstaker i vinduene i husene - i Mali er det kun noen som henger opp girlander i butikkene sine til jul!
Den første luften som kommer fra airconditionen i bilen er kald- i Mali er den varm!
Jentene trenger ikke å vaske av rødt støv på føttene hver kveld - i Mali blir vannet brunt av støv og skit hver kveld!
Vi ligger med dyne om nettene - i Mali bruker vi kun dynetrekk!
Det blir mørkt ute midt på ettermiddagen - i Mali blir det mørkt i 18.30-tiden, rett før leggetid!
Fliser uten varme inne i huset blir kalde - i Mali kjennes flisene alltid varme ut!
Vi må holde dørene igjen for at kulden ikke skal komme inn - i Mali holder vi dørene igjen for at varmen ikke skal komme inn!
Jentene kan faktisk gjennomføre et gruppearbeid på skolen - i Mali er de 2 elever på skolen!

Traktoren i Verdalen er igjen pyntet med julelys - i Mali kunne de aldri funnet på å sette lys på en traktor, bare til pynt, så dyr som strømmen er!

Bilene har ikke 4-hjulstrekk - i Mali trenger vi 4-hjulstrekk på bilene!
Butikkene bugner av varer - i Mali er det ikke sånn!
Asfalten er stort sett våt - i Mali er det store støvskyer etter oss på veien!

- Og dette er den andre siden...

Heldigvis er det to sider også i denne saken. Dette er den hyggelige siden! At vi kan ta en velfortjent pause og avbrekk i hovedstaden. Vi prøver ikke å gjøre dette til en enkel sak, for vi sitter igjen med mange følelser etter episoden som vi har vært gjennom. Så er det allikevel slik at det er godt å se på det gode innimellom alt det andre. -Og noe av det kommer her:

Lunsj i skyggen under et tre. Merk viften!

Hvis noen lurer på hvorfor vi ikke er mer brune så er dette grunnen. Det er altfor varmt i solen, er kun OK ved avkjøling i bassenget hvert 10. minutt!

Middag ute ved bassenget

Elise er veldig trøtt og legger alt til rette for en best mulig natt på flyet!

Nå blir vi hjemme i Norge en stund og vil komme med nyheter angående situasjonen i Mali når vi vet mer om den. God advenstid!

Evakuering uten dramatikk

Fredags kveld pakket vi koffertene våre og lørdag morgen ble vi evakuert bort fra Sevare, uten dramatikk. Årsak: Uro og kidnappinger nord i Mali. Episoden nærmest oss var ca 4 timers biltur nordover, i landsbyen Hombori. Årsaken til uroen er ikke kommet frem, derfor er det tryggest for oss å være et annet sted. Det er med blandede følelser at vi dro fra arbeidet vårt, kollegaer og ansatte i huset. Det er synd at noen grupperinger ødelegger for så mange! Turistsesongen var akkurat begynt. Folk venter høye kornpriser til våren og inntektene til turistene ville vært kjærkomment. Vi dro fra folk som er lei seg for at det ikke er trygt nok for oss å være blant dem.

Hva som skjer videre nå er ikke avgjort. Det viktigste er at vi er trygge her vi er!

Dagen i dag har vært god. Jentene koste seg ved bassenget på hotellet. Presiserer at det var mest ved og ikke så mye oppi - det er kaldt om nettene og vannet er nok bare rundt 25 grader. Kaldt, med andre ord!!! Vi har vært i et hyggelig lunsjbesøk og hatt en flott adventssamling sammen. Det første adventslyset ble tent. Adventstiden er ventetid. Denne adventen blir det nok venting på mange områder for oss! Adventskalenderen ble evakuert sammen med oss. Hvor vi henger den opp gjenstår å se...

Butikkåpning

Misjonen vi jobber i har som en del av diakoniarbeidet mulighet til å dele ut stipend. Det er ment å være en starthjelp til fulanere som ønsker å starte en liten bedrift. De betaler selv en egenandel på 1/3 av totalsummen. I forkant er det samtaler om hva de ønsker å gjøre, om det vil gi en god avkastning og hjelp til en ny tenkning om at en må legge penger til side for å få råd til nye varer. I noen uker har jeg (Olaug) vært i samtale med herr og fru Fulaner som bor i en landsby utenfor Sevare. De hadde et ønske om å starte en liten butikk. I forrige uke ble de fleste varene kjøpt. Det var nemlig ikke mulig å få svar på antall tepakker i en kartong, og konklusjonen ble å kjøpe inn varene, foreta en "vareopptelling" for deretter å kunne lage en kalkyle på utgifter ifht ny salgspris. Så ble gjort. I går var gledens dag for dem. Jeg dro ut sammen med ei av misjonærene fra Kamerun. Vi hadde med oss diverse te, slikkepinner, fyrstikker, barberblad, kjeks, buljong, kaffepulver, såpe, sukker og salt. Herr og fru Fulaner virket stolte og takknemlige. Før varene ble bært inn "skrev" de under på en kontrakt. Det var en spesiell opplevelse å se to voksne mennesker som ikke kan skrive signere på en kontrakt!

Nå håper vi at de kan få solgt varer til naboene. Vi håper de vil klare å legge penger til side for å sikre nye varer. Vi håper hjelpen vil være til velsignelse for dem.

En dør skal settes inn i veggen her og så er butikken åpen!

En nabo som ba om å bli tatt bilde av.

Da han fikk se bildet etterpå lo han godt.

Dersom du har lyst til å være med å hjelpe andre som har ønsker å starte en bedrift kan du trykke her.

Fra en helt vanlig dag i november...

En time før middag er det deilig å slappe av i hengekøyen.

Nok fulanigloser for i dag!

Ida Kristine er fotograf :)

Prosjekt: Mure opp et lite "basseng" med sluk, ved utekranen, slik at klesvaskevannet kan renne ned i et avløp og ikke må tømmes på gårdsplassen.

Dag 1 (lørdag): Sanden ble levert midt på gårdsplassen

Dag 2 (i går): Sementen ble levert

Dag 3 (i dag): Mursteinene ble laget, og står nå til tørk på gårdsplassen vår

Dag 4 (når mursteinene er tørre): Støping av "bassenget"

Vi har tidligere skrevet at dette er en grenadinblomst. Det viser seg å være feil. Da vi åpnet en frukt så det ut som et granateple, bare at det var hvitt og ikke rødt. Det var godt på smak og vi skal nå sette oss inn i hvordan vi kan bruke denne frukten. Det ser ut som om det kommer frukt fortløpende, hvertfall foreløpig. Antioksidantinntaket er reddet!

 

Det som skal bli et guavatre og som skal bære frukt om 2 år. Vi får se!

En ussel liten bananpalme som nettopp har fått et nytt liv i hagen vår.

Noe vokser og noe tar en pause.

Når tørketiden begynner dette bladene av. På slutten av tørketiden kommer først blomstene igjen og deretter bladene.

Lime-treet vårt i hagen.

Små rødbeteplanter som ble sådd for en uke siden.

Så er det tid for middag - og slik ser et helt vanlig dekket middagsbord ut for oss!

Pommes frites

Kokt gresskar

Fisk steikt i ovnen (i brødformen)

Salat

Sauterte brekkbønner

Fruktsalat til dessert

Kokkens nydelige lemonade, laget på lime fra hagen

Det går fint an å leve med å ha det slik!

Alla Yidi Yimbe Fuu

Da jeg (Olaug) kom hjem fra Kamerun som 8-åring kunne jeg en sang på fulani. Mor og far ville at vi barn skulle synge denne sangen når de hadde oppdrag fra NMS om å fortelle fra Kamerun. Det var ikke særlig populært blant oss barna... Jeg husker at vi sang denne sangen fremfor andre, men tror ikke at det kan ha vært mange ganger. Mulig vi sitter igjen med en dårlig erfaring angående dette, men ikke en erfaring som har skadet oss på noen som helst måte. Derimot husker jeg denne sangen, den eneste sangen som jeg kan på Kamerun-fulani. Jeg har ikke visst hva den betyr. Før i dag. Og det er gøy med slike oppdagelser!!

På fulanipensumet i dag var det ord for få, mindre enn, mer enn, ingen, ingenting, alle, alt, hver, hvilken og lignende. Da vi kom til ordet for "alle" gikk det opp et lys opp for meg. Alle på fulani = yimbe fuu. yidi betyr å elske eller like. Teksten på sangen som jeg har kunnet i mange år betyr: "Gud elsker alle sammen". Det er en flott sang å kunne og en flott sang å synge!

Her i Sevare går vi en høytid i møte. Damene pynter seg med henna-maling på hender og føtter. Nye klær blir kjøpt og hår blir pyntet og flettet. Selgere er mer pågående for å tjene penger til festen.

Hånden til kokken vår Ayssata...

... og foten pyntet med hennamaling.

På søndag er det sauefesten til minne om profeten Ibrahims villighet til å ofre sin sønn Ismail til Allah etter å ha blitt beordret til dette i en drøm. På veien til offerstedet forsøkte  djevelen å overtale Ibrahim til å handle mot Guds vilje, men Ibrahim nektet å motsi Gud. Idet Ibrahim skulle til å ofre sønnen ble han stoppet av Gud, som gav ham en sau som offer istedet. I jødedom og kristendom var Abraham villig til å ofre sønnen Isak, ikke Ismael. Vi som er kristne tror at Jesus er offerlammet som ble sendt for å dø i steden for oss.

Gud elsker oss så høyt at han var villig til å ofre sønnen sin for oss. Gud elsker alle sammen. Det passet i grunnen godt at jeg lærte dette ordet i dag! Vi trenger ikke å ofre en sau, Jesus er allerede ofret for oss.

Alla Yidi Yimbe Fuu

(her på masiina-fulani)

Alla yidi yimbe fuu,

Njinngu makko hantataa.

Nelii biddo makko do,

Faa o hisna yimbe fuu.

War, jokken Iisaa (3x)

O Kisinoowo en fuu.