EN BILLEDLIG OPPSUMMERING FRA DE SISTE DAGENE I KAMERUN:
Det ble mye pakking de siste dagene, men vi fikk plass til litt tøysing innimellom. Ida Kristine er klar til å reise hjem!
En ukes tid før vi reiste hjem var det kobrajakt ved siden av hagen vår. Alle vaktmennene var tilstede, både de som jobber for amerikanerne og for oss norske. Det ble sagt at kobraen hadde blåst seg opp og at den var rundt 1 meter lang... Den gjemte seg under kontainerne. For å få den frem prøvde vaktene å røyke den ut. De prøvde også å få den ut ved å tømme bensin langs kanten av kontaineren - kobraer liker ikke lukten av det. Kobraen vant 1-0...
Bosshullet vårt var borte med kontainerne, men vi brukte et annet bosshull den siste uken...
Vi overhørte at det ble drept en kobra hundre meter fra åstedet, men om det var samme kobra vites ikke...
En ekte skoleavslunting på en ekte (ny)norsk skole. Lærerne delte ut priser til alle elevene - her har Ida Kristine fått prisen sin - "Årets ivrigste elev" - fordi hun ikke klarer å sitte stille på stolen og også ved et tilfelle ble så ivrig at hun stod oppå stolen (eller var det pulten?).
Elise og Ingrid Linnea med Emilienne. Emilienne har passet på jentene i barnehagen og vi har brukt henne som barnevakt om kveldene. En oppgave som nok ikke alltid har vært like lett med norske barn som ikke forstår mye fransk og passedamer som ikke kan norsk, samt norske barn som "streiker", stikker av og som blir frustrerte over kulturforskjeller. Takk for jobben, Emilienne!
Her satt vi hver dag gjennom hele året sammen med læreren vår Enok Houyamne og amerikaneren Jackie Griffin. Merci à Enok pour le passience et le francais que nous avons appri! Merci à Jackie pour le bonheur que tu nous as donne, tes souries et tes discussion!
En tydelig stolt lærer ved utdeling av en takkegave. Her poserer vi for fotografen - på ekte kamerunervis - høytidelig skal det være!
Her er ei lita skjønn jenta som ble født samme dagen som vi dro. Vennene våre Christel og Bernard var tydelig stolte over den første jenta deres!. Christel har sydd en del ting for oss og vi har vært på besøk hos dem ganske ofte i den forbindelse. Noen timer etter fødselen kom den nybakte pappaen innom oss - han lurte på hvordan Madamen skrev navnet sitt. Mammaen til jenta ville at hun skulle bære Madamen sitt navn! Fru Slettbakk prøvde å si at navnet er veldig norsk, men skrev OLAUG ned på et papir og gav det til han. Kamerunerne får ofte flere navn og det blir nok ikke navnet de bruker i dagligtalen - tror vi... Men, for en ære å bli oppkalt etter!
Merci à Monsieur et Madame et felicitations!
Vel hjemme i Stavanger! Elise fikk være med i butikken og velge 6-års bursdagspresang fra bestemor og bestefar. Med ransel, gymbag, matboks, flaske og penal i samme stil er hun definitivt klar til å begynne på skolen!
Lunsj i vinterhagen til bestemor og bestefar. Det er godt å være hjemme!
Vi er tilbake i Norge og Stavanger. Vi har tatt avskjed med Kamerun. Vi har reist hjem med flere franske gloser i baggasjen enn det vi hadde på veien ned. Det er godt å se familie og venner igjen! Samtidig klarer vi ikke å slippe tankene våre fra det vi har sett og opplevd i Kamerun og utfordringene kamerunerne har. Vi bærer med oss en skatt, en perle av erfaringer som vi ikke vil glemme.
GOD SOMMER!
