"Le Paradis de l'eau"

11 timers reising med fly, bil og masse venting – på å gå inn i flyet, på at flyet skal ta av, på at hotellbilen skal komme, på bilkø... Vi er på Limbe. En liten by langs Atlantrhavskysten. Vi har det godt og nyter late dager på stranden med Carola på MP3-spilleren og bok i fanget. Ungene koser seg og vil bade hele tiden... Til og med bestemor og bestefar bader mye! Jammen er vi heldige og jammen meg oppdaget vi i dag at det er trådløst nettverk på hotellet. Det føles mer som om vi er i Syden enn at vi er i Kamerun. Rart det er det samme landet. Vi får t.o.m nye håndklær hver dag.

Ting vi ikke har sett på lenge:

• autovern
• skip
• havet
• himmel dekket av skyer
• bilkø
• regn
• kroneis (riktignok ikke norsk, men spansk!)
• Atlanterhavet
• Skyer som henger over fjellene – minner oss om da vi bodde i Bergen :)
• Skoda-bil
• Hydro-logoen på en Yara-bedrift 

Ting vi ikke har sett før:

• palmetreskog/ plantasje – for å lage palmeolje
• gummitreplantasje – for å lage rågummi
• regnskog
• bananskog/ plantasjer – noen som har flyttet i det siste og lurt på hvorfor det ligger poser i banankassen? Det er fordi de tar på poser på bananstokken slik at det ikke kommer fugler og insekter på bananene – for enkelthetsskyld tar de hele bananstokken med posen på og legger den oppi kassen.
• Svart lavasandstrand
• Ras pga vulkanutbrudd

Hotell Seme Beach
Flott hotell, god mat, deilig uteområde – vi er i Syden på ferie. Hurra!
Bilder kommer når vi er tilbake i Ngaoundere.
Gled dere!

Gadjiwan

Gadjiwan er en liten landsby som ligger ca 6 timers kjøring og 20 mil fra Ngaoundéré. Vi reiste for å besøke Solbjørg Pilskog som er 80 år. Hun har stort sett bodd i Gadjiwan siden 70-tallet. Etter at hun har blitt pensjonist reiser hun ut som frivillig medarbeider og er der når det er vinter i Norge. Dette innlegget kunne likesågodt vært en hyllest til Solbjørg, for hun er en fantastisk dame med bein i nesa. Hun kjører bil på veier som nesten ikke kan kalles vei. Hun drar oss med på evangeliseringstur på kveldstid; kino der lerretet er en TV som står oppå biltaket og får strøm fra medbrakt generator med en fantastisk stjernehimmel som tak. Hun tar imot gjester, vi var 9 personer, om noen uker kommer andre på besøk. Hun tar med seg syke voksne og barn til sykehuset i Ngaoundéré. Hun viser oss det ekte landsbylivet. Hun bor isolert der mobildekning er en drøm for fremtiden og brev er den beste måten å kommuneisere med omverdenen. I en alder av 80 år! En FLOTT dame som fortjener STOR respekt!


Vi kom oss altså frem til denne lille landsbyen. Stadig vekk tror vi at vi har sett det verste av veier i Kamerun, men denne turen har laget en ny rekord for oss. Gjestene til bestemor og bestefar fikk oppleve ekte vare! Bilkjenner-Nils ble imponert over alt bilene tåler! Vi har konkludert med at vi digger Toyota!

Rune kjører forsiktig, forsiktig...

Store biler som har havnet i grøfta og fått motorstopp.

NB! Dette bildet er ikke fargemanipulert - det er kveldssolen som gir rødskjæret.

Vi ble innlosjert i gjesterommet til Solbjørg og i det gamle prestehuset. Maten og oppvasken tok kokkene til Solbjørg seg av. Vi fikk omvisning i byen og sett blinde, spedalske, hirse før og etter kornmøllen, de som er velstående og har (relativit) fine hus og de som har lite og besøk hos lamidoen. Bestefar og Rune fikk seg en formiddag på sykestuen og en liten gutt ble født ved hjelp av bestefar som endelig fikk sakene i gang. De spurte hva bestefar heter; han sa Mestad og de spurte hva Rune heter: Rune - muligens det er en liten fulanergutt som springer rundt på slettene om noen år som heter Rune Mestad? Ikke vet vi, men vi koser oss med tanken - og det holder lenge :)

Rune med mamma og baby-Rune-Mestad

Vi ble også med Solbjørg på evangeliseringstur. For en opplevelse! Vi tok avgårde mot den enda mindre landsbyen Djoumvoli, som ligger ca 45 minutters kjøretur fra Gadjiwan, like før mørket kom. Det går selvfølgelig ikke an å lage kino på lyse formiddagen og da venter en på gratis mørke om kvelden. Vi fikk med oss en fantastisk solnedgang! Hjelperne til Solbjørg rigget utstyret - en ca 21 tommers TV ble plassert oppå biltaket og koblet til generator og høytalere. Folk i landsbyen kom og en av de Solbjørg hadde med seg oversatte filmen fra fransk til perespråket. Etter filmen, ca kl 21.30, ble det servert couscous og saus til oss i følget til Sølbjørg. Ikke bestikk, ikke tallerkener til alle, et fat med drikkevann på deling, men du verden for en gjestfrihet. Vi norske smakte litt for syns skyld - ikke fordi vi var særlig sultne, men fordi det ville vært uhøflig å ikke smake. Etter mat i magen, og for sikkerhetskyld nevner jeg at vi drakk medbrakt vann, tok vi fatt på tilbaketuren i mørket.

Solnedgang i Gadjiwan

En kommentar: Vakkert!

Rigging av utstyr

Jentene har hatt en flott langhelg. De har badet hver kveld, ute på terassen, i soloppvarmet vann. De har lekt i sanden og klatret i trær. Vi konkluderer med at vi alle har hatt en flott langhelg! Særlig takk til Solbjørg som "is still going strong"! Vi bøyer oss i støvet - bokstavlig talt!

Med mye støv på veien må beina bløtlegges og vaskes godt før leggetid.

Kirken i Gadjiwan

"Puddersand" er stas å leke med. Jentene hadde det godt og koste seg!

Frokost hos Solbjørg er deilig. Eldstejenta er blitt hektet på grapefrukt - de fra Gadjiwan er nemlig veldig søte og gode. Solbjørg selv spiste frokost et par timer før oss andre - hun har en litt annen døgnrytme...

Vi laster bilen på ekte kamerunervis på vei hjem. Kofferter og tomme diesel/ parafin-kanner, som skal tilbake til Solbjørg med neste besøk. Solbjørg har forresten kjøleskap som går på parafin.

Når vi ikke har annet å fortelle om...

...så snakker vi nordmenn om været - og det gjør jammen meg kamerunerne også! De fryser om dagen. Vi fryser morgen og kveld. Rart at en skal fryse i Afrika - tenker liksom ikke at det er sånn det kommer til å bli. Rune måtte ta på seg genser i natt fordi det var så kaldt. Vi klager ikke, men når gradestokken kryper ned mot 10 grader om morgenen er det kaldt - eller kjølig. På franskskolen vår lærer vi at kaldt på fransk er "froid" og at kjølig er "frais" - det er ikke kaldt (frois) i Afrika her er det bare kjølig (frais). På norsk klarer vi ikke å dy oss - det er kaldt! Jammen godt vi har med fleecejakker! Det er tørketid i Ngaoundéré. Støvet i luften gir et filter til solen slik at vi ikke blir solbrent og slik at solnedgangene blir vakre. Hver ettermiddag kommer hagegutten vår for å vanne blomstene i hagen - hvis ikke blir alt brunt slik som gresset.

Og om et par måneder sitter vi vel og klager over at det er så varmt...

Temperaturen ute og inne på soverommet vårt kl 07.00, onsdag 19. januar

Utsikten mot fotballbanen i august versus...

...utsikten mot fotballbanen i januar. Det er tørt!

Vi har alikevel vakre blomster i hagen vår!

Vi er godt igang med 2011. Minstejenta vår har vært syk og vi har på alvor erfart at "uten mat og drikke duger helten ikke". Heldigvis har jentene en pappa med medisiner i skapet! Bestemor og bestefar har et par uker igjen før de reiser tilbake til Norge. Vi skal før den tid ut på landeveien igjen, denne gangen til Gadjiwan og etterpå til lavasanden på Limbe. I dag har vi sett små umodne mangoer - det betyr at mangosesongen nærmer seg - og vi gleder oss!

Mangoblomst og støvete mangoblader

2 timer på 4 mil

Vi kunne hatt andre overskrifter på dette blogginnlegget: Landeveien i Kamerun, Godt nyttår, Tur til Meng, Biltur i Afrika…

Vi har vært på biltur til Meng. Meng ligger ca 20 mil fra Ngaoundéré, byen vi bor i. Vi brukte 6,5 timer på å kjøre til Meng. Det var ikke fordi vi hadde så mange pauser, men fordi veien er så utrolig dårlig!

Som så mye annet har vi valgt å gi veikvaliteten terningkast.

1. Vei uten asfalt med mange humper eller steiner. Maks hastighet 15 km/t
2. Vei uten asfalt med litt humper eller steiner. Maks hastighet 30 km/t
3. Vei uten asfalt som er fin på korte strekninger. Maks hastighet 50 km/t fordi en må rekke å bremse kjapt når en plutselig kommer til en hump
4. Vei med asfalt med hull i

5. Vei uten asfalt som er fin og brei. Ingen maks hastighet…
6. Vei med asfalt uten hull




Veldig typisk terningkast 1!



Typisk terningkast 2



Typisk terningkast 6. Veldig bra vei å kjøre på. Ikke behov for asfalt når veien er så bra!


Problemet på landeveien er at veiene stort sett veksler mellom terningkast 1,2 og 3. Er en heldig er det noen km med terningkast 4, 5 eller 6. Selv om veien er fin noen hundre meter, rekker en ikke å komme opp i fart – en risikerer i så fall en stor hump og passasjerer som hopper i taket… I regntiden blir veiene mye dårligere... nye terningkast får komme en annen gang.





Gresset blir brent bort for å gi plass til nytt når regnet kommer

Med dårlig vei nådde vi til slutt frem til Meng. Ingenting overrasker oss lenger: vannpumpen var ødelagt på gjestehuset og vi måtte spyle toalettet manuelt, tømme vann over hendene når vi skulle vaske oss og varme vann når vi skulle vaske opp. Vi kan ikke skryte på oss at vi er så veldig friluftsmennesker, ei heller speidere, men så lenge en er innstilt går det meste et par dager…

Vi hadde et par flotte rolige dager på Meng, Tibati og Ngaoubela. Nyttårsaften kom og Elise, mamma og ettåring Benjamin holdt ut helt til kl 24.00, ved god hjelp av prinsessememo, UNO og en Elise som etter hvert ble overtrøtt og i riktig så godt humør.



Blomst i dopapirrull. Et forsøk på hyggelig velkomst? Tanken var god hvertfall!!



Hyggelig selskap på nyttårstur til Meng: herr og fru Skottene, Mestad og ettåring Benjamin





Ida Kristine på markedstur i Tibati



Noen som trenger en BH? Alt kan kjøpes på markedet!



Julepyntet kirke



Vakker utsikt på Ngaoubela




Traktor på jordbrukssenteret på Meng som ikke er i bruk lenger...




Fyrverkeri var det lite eller ingengting av, men medbrakte stjerneskudd var stas



Etter en lang biltur blir koffertene bakpå pickupen fulle av støv...

GODT NYTTÅR TIL ALLE SOM LESER BLOGGEN VÅR!!!