Hvordan vet vi at vi er i Norge?

Det er iskaldt vann i springen - i Mali er det deilig lunkent!
Det er julestjerner og adventsstaker i vinduene i husene - i Mali er det kun noen som henger opp girlander i butikkene sine til jul!
Den første luften som kommer fra airconditionen i bilen er kald- i Mali er den varm!
Jentene trenger ikke å vaske av rødt støv på føttene hver kveld - i Mali blir vannet brunt av støv og skit hver kveld!
Vi ligger med dyne om nettene - i Mali bruker vi kun dynetrekk!
Det blir mørkt ute midt på ettermiddagen - i Mali blir det mørkt i 18.30-tiden, rett før leggetid!
Fliser uten varme inne i huset blir kalde - i Mali kjennes flisene alltid varme ut!
Vi må holde dørene igjen for at kulden ikke skal komme inn - i Mali holder vi dørene igjen for at varmen ikke skal komme inn!
Jentene kan faktisk gjennomføre et gruppearbeid på skolen - i Mali er de 2 elever på skolen!

Traktoren i Verdalen er igjen pyntet med julelys - i Mali kunne de aldri funnet på å sette lys på en traktor, bare til pynt, så dyr som strømmen er!

Bilene har ikke 4-hjulstrekk - i Mali trenger vi 4-hjulstrekk på bilene!
Butikkene bugner av varer - i Mali er det ikke sånn!
Asfalten er stort sett våt - i Mali er det store støvskyer etter oss på veien!

- Og dette er den andre siden...

Heldigvis er det to sider også i denne saken. Dette er den hyggelige siden! At vi kan ta en velfortjent pause og avbrekk i hovedstaden. Vi prøver ikke å gjøre dette til en enkel sak, for vi sitter igjen med mange følelser etter episoden som vi har vært gjennom. Så er det allikevel slik at det er godt å se på det gode innimellom alt det andre. -Og noe av det kommer her:

Lunsj i skyggen under et tre. Merk viften!

Hvis noen lurer på hvorfor vi ikke er mer brune så er dette grunnen. Det er altfor varmt i solen, er kun OK ved avkjøling i bassenget hvert 10. minutt!

Middag ute ved bassenget

Elise er veldig trøtt og legger alt til rette for en best mulig natt på flyet!

Nå blir vi hjemme i Norge en stund og vil komme med nyheter angående situasjonen i Mali når vi vet mer om den. God advenstid!

Evakuering uten dramatikk

Fredags kveld pakket vi koffertene våre og lørdag morgen ble vi evakuert bort fra Sevare, uten dramatikk. Årsak: Uro og kidnappinger nord i Mali. Episoden nærmest oss var ca 4 timers biltur nordover, i landsbyen Hombori. Årsaken til uroen er ikke kommet frem, derfor er det tryggest for oss å være et annet sted. Det er med blandede følelser at vi dro fra arbeidet vårt, kollegaer og ansatte i huset. Det er synd at noen grupperinger ødelegger for så mange! Turistsesongen var akkurat begynt. Folk venter høye kornpriser til våren og inntektene til turistene ville vært kjærkomment. Vi dro fra folk som er lei seg for at det ikke er trygt nok for oss å være blant dem.

Hva som skjer videre nå er ikke avgjort. Det viktigste er at vi er trygge her vi er!

Dagen i dag har vært god. Jentene koste seg ved bassenget på hotellet. Presiserer at det var mest ved og ikke så mye oppi - det er kaldt om nettene og vannet er nok bare rundt 25 grader. Kaldt, med andre ord!!! Vi har vært i et hyggelig lunsjbesøk og hatt en flott adventssamling sammen. Det første adventslyset ble tent. Adventstiden er ventetid. Denne adventen blir det nok venting på mange områder for oss! Adventskalenderen ble evakuert sammen med oss. Hvor vi henger den opp gjenstår å se...

Butikkåpning

Misjonen vi jobber i har som en del av diakoniarbeidet mulighet til å dele ut stipend. Det er ment å være en starthjelp til fulanere som ønsker å starte en liten bedrift. De betaler selv en egenandel på 1/3 av totalsummen. I forkant er det samtaler om hva de ønsker å gjøre, om det vil gi en god avkastning og hjelp til en ny tenkning om at en må legge penger til side for å få råd til nye varer. I noen uker har jeg (Olaug) vært i samtale med herr og fru Fulaner som bor i en landsby utenfor Sevare. De hadde et ønske om å starte en liten butikk. I forrige uke ble de fleste varene kjøpt. Det var nemlig ikke mulig å få svar på antall tepakker i en kartong, og konklusjonen ble å kjøpe inn varene, foreta en "vareopptelling" for deretter å kunne lage en kalkyle på utgifter ifht ny salgspris. Så ble gjort. I går var gledens dag for dem. Jeg dro ut sammen med ei av misjonærene fra Kamerun. Vi hadde med oss diverse te, slikkepinner, fyrstikker, barberblad, kjeks, buljong, kaffepulver, såpe, sukker og salt. Herr og fru Fulaner virket stolte og takknemlige. Før varene ble bært inn "skrev" de under på en kontrakt. Det var en spesiell opplevelse å se to voksne mennesker som ikke kan skrive signere på en kontrakt!

Nå håper vi at de kan få solgt varer til naboene. Vi håper de vil klare å legge penger til side for å sikre nye varer. Vi håper hjelpen vil være til velsignelse for dem.

En dør skal settes inn i veggen her og så er butikken åpen!

En nabo som ba om å bli tatt bilde av.

Da han fikk se bildet etterpå lo han godt.

Dersom du har lyst til å være med å hjelpe andre som har ønsker å starte en bedrift kan du trykke her.

Fra en helt vanlig dag i november...

En time før middag er det deilig å slappe av i hengekøyen.

Nok fulanigloser for i dag!

Ida Kristine er fotograf :)

Prosjekt: Mure opp et lite "basseng" med sluk, ved utekranen, slik at klesvaskevannet kan renne ned i et avløp og ikke må tømmes på gårdsplassen.

Dag 1 (lørdag): Sanden ble levert midt på gårdsplassen

Dag 2 (i går): Sementen ble levert

Dag 3 (i dag): Mursteinene ble laget, og står nå til tørk på gårdsplassen vår

Dag 4 (når mursteinene er tørre): Støping av "bassenget"

Vi har tidligere skrevet at dette er en grenadinblomst. Det viser seg å være feil. Da vi åpnet en frukt så det ut som et granateple, bare at det var hvitt og ikke rødt. Det var godt på smak og vi skal nå sette oss inn i hvordan vi kan bruke denne frukten. Det ser ut som om det kommer frukt fortløpende, hvertfall foreløpig. Antioksidantinntaket er reddet!

 

Det som skal bli et guavatre og som skal bære frukt om 2 år. Vi får se!

En ussel liten bananpalme som nettopp har fått et nytt liv i hagen vår.

Noe vokser og noe tar en pause.

Når tørketiden begynner dette bladene av. På slutten av tørketiden kommer først blomstene igjen og deretter bladene.

Lime-treet vårt i hagen.

Små rødbeteplanter som ble sådd for en uke siden.

Så er det tid for middag - og slik ser et helt vanlig dekket middagsbord ut for oss!

Pommes frites

Kokt gresskar

Fisk steikt i ovnen (i brødformen)

Salat

Sauterte brekkbønner

Fruktsalat til dessert

Kokkens nydelige lemonade, laget på lime fra hagen

Det går fint an å leve med å ha det slik!

Alla Yidi Yimbe Fuu

Da jeg (Olaug) kom hjem fra Kamerun som 8-åring kunne jeg en sang på fulani. Mor og far ville at vi barn skulle synge denne sangen når de hadde oppdrag fra NMS om å fortelle fra Kamerun. Det var ikke særlig populært blant oss barna... Jeg husker at vi sang denne sangen fremfor andre, men tror ikke at det kan ha vært mange ganger. Mulig vi sitter igjen med en dårlig erfaring angående dette, men ikke en erfaring som har skadet oss på noen som helst måte. Derimot husker jeg denne sangen, den eneste sangen som jeg kan på Kamerun-fulani. Jeg har ikke visst hva den betyr. Før i dag. Og det er gøy med slike oppdagelser!!

På fulanipensumet i dag var det ord for få, mindre enn, mer enn, ingen, ingenting, alle, alt, hver, hvilken og lignende. Da vi kom til ordet for "alle" gikk det opp et lys opp for meg. Alle på fulani = yimbe fuu. yidi betyr å elske eller like. Teksten på sangen som jeg har kunnet i mange år betyr: "Gud elsker alle sammen". Det er en flott sang å kunne og en flott sang å synge!

Her i Sevare går vi en høytid i møte. Damene pynter seg med henna-maling på hender og føtter. Nye klær blir kjøpt og hår blir pyntet og flettet. Selgere er mer pågående for å tjene penger til festen.

Hånden til kokken vår Ayssata...

... og foten pyntet med hennamaling.

På søndag er det sauefesten til minne om profeten Ibrahims villighet til å ofre sin sønn Ismail til Allah etter å ha blitt beordret til dette i en drøm. På veien til offerstedet forsøkte  djevelen å overtale Ibrahim til å handle mot Guds vilje, men Ibrahim nektet å motsi Gud. Idet Ibrahim skulle til å ofre sønnen ble han stoppet av Gud, som gav ham en sau som offer istedet. I jødedom og kristendom var Abraham villig til å ofre sønnen Isak, ikke Ismael. Vi som er kristne tror at Jesus er offerlammet som ble sendt for å dø i steden for oss.

Gud elsker oss så høyt at han var villig til å ofre sønnen sin for oss. Gud elsker alle sammen. Det passet i grunnen godt at jeg lærte dette ordet i dag! Vi trenger ikke å ofre en sau, Jesus er allerede ofret for oss.

Alla Yidi Yimbe Fuu

(her på masiina-fulani)

Alla yidi yimbe fuu,

Njinngu makko hantataa.

Nelii biddo makko do,

Faa o hisna yimbe fuu.

War, jokken Iisaa (3x)

O Kisinoowo en fuu.





Kveldsstemning

Av og til tar vi turen til fjellet i Sevare. Det er stort sett flatt her vi bor, men det er noen små fjellknauser som har presset seg opp en gang for lenge siden. Denne gangen fikk vi med oss en fra personalavdelingen i NMS, og det var kjekt å vise han hvor vi kan gå på tur. Deilige kanelboller hadde kokken vår laget, så det ble god stemning.

Støvet i luften gir flotte bilder!

God-jentene våre elsker å klatre på steiner

Ekstra stas er det når vi kan sitte på taket når vi kjører!!

(Vel og merke på veier der det ikke er annet enn sauer og kyr som ferdes, og en sjelden gang en moped eller bil)

Teriya Bugu

Når familien Slettbakk har høstferie i Mali drar de til Teriya Bugu. I hvertfall høstferien 2011! Teriya Bugu er et rolig hotell som ligger ca 4 timers kjøretur fra Sevare. Området var på 80 tallet tørt og uten vegetasjon. En franskmann tok initiativ og fikk bygget opp et flott anlegg med restaurant, bungalower og rom til overnatting, lekeplass, apekatter, slanger, biogassanlegg, solcellepanel, frukthager og mer enn 50 forskjellige trær og mange nydelige blomster. Dette har tiltrekt mange fugler og for de som liker fugler er det mange arter å se - og mange fuglelyder å høre.

Vi fikk med oss de to flotte ettåringene på tur. Ungene synes det er stor stas å få være sammen med Anniken og Marie! Til tider får de nok gangsperr i ørene, men Anniken og Marie tar det med et smil.

Anniken og Marie - slik vi ofte ser dem - med et smil :)

Vi fikk oss en liten bungalow med bad, dobbeltseng og gulvplass til medbrakte feltsenger. Det ble mye tid til bading i bassenget, der vi første dagen fant en giga!-stor padde. Det var litt småekkelt og jentene (og mammaen) fant fort ut at det ikke ble bading sammen med den... Godt at det lå en stor hov tilgjengelig, vi fikk lurt padden inn i hoven og den fikk fortsette livet i elven. Sannsynligvis finner den mer mat der.

Vi hadde tid til å nyte en rolig morgen

Padden var stor! Kroppen var på størrelse med en knyteneve og med beina utstrakt enda lenger... huff!

Mange av timene ble brukt i bassenget og på solsengene. Noen i Norge som merker at skillene fra sommersingleten begynner å forsvinne? Her blir det tydeligere skiller  :)

Når det er over 2 måneder siden jentene har sett en lekeplass er det stor stas med rutsjebane og klatrestativ!!!!

Det er faktisk gøy for både store...

...og små

Kanskje ikke den rutsjebanen med best skli, men den fungerte

Teriya Bugu ligger rett ved elven Bani. Bani er en grein av Nigerelven. Elven gir mat og fungerer som transportvei. Folket som bor ved elven er alle fiskere og bruker fisk i den daglige kosten. Lørdags formiddag hadde vi oss en tur på elven. Vi gikk i land i en landsby og fikk se hvordan bozo-folket bor. De er tradisjonelt fiskere slik fulaniene er kvegeiere. Det var spennende å få besøk av en flokk hvite! Mange barn fulgte etter oss store deler av besøket. De stilte gladelig opp for å bli tatt bilde av og syntes det var veldig spennende å få se bildet etterpå.

En pirog fungerer som fiskebåt og en annen som den lokale ferjen

Båten vi brukte på elveturen vår. Her ligger den forankret dagen før. I tørketiden blir vannivået noe lavere slik at trærne står på land og ikke i vann.

Disse rare hvite jentene som får lov til å ta bilde selv...

Vi var en stor attraksjon den dagen!

Noen av de som stilte seg opp for fotagrafen.

Lillesøster synes helst at vi hvite var i overkant skumle, men satt allikevel trygt på ryggen til storesøster.

Området rundt hotellet bydde på mange opplevelser. Vi fikk se en slange, vi kjøpte med oss diverse fra det lokale gartneriet og vi så flokker med flaggermus.

Flaggermusene hang i treet ved bassenget - og det var maaaaange flaggermus!

En av de flotte påfuglene som gikk fritt rundt på området. Vi fikk ikke se at den spente opp fjærene, men fargene er flotte å se på uansett.

En av de mange blomstene

Hver kveld går solen ned. Natten gir hvile til en ny dag. Vi har hatt gode høstferiedager og er klar for en ny uke med skole og jobb.

Frokostblanding

Vi har ikke tenkt å bli en interiør/ mat - blogg, men denne oppskriften vil vi dele med andre! Frokostblanding er ikke mulig å få tak i, og når brødet fort blir tørt er det deilig med litt variasjon. Vi spiser den sammen med hjemmelaget yoghurt eller Yoplait, som vi faktisk får tak i her. En pose på 200 gram til 150 cfa, ca 2 kr. Literprisen blir passe høy, men smaken er god.

Man tager:
4 dl havre
1 dl soyaflak (evt 1 dl sesamfrø og litt hasselnøtter i steden for)
1 1/2 dl linfrø
1 dl solsikkefrø
1 1/2 dl mandler
1 ts kanel
1 ts salt
1/4 ts ingefær
1/4 ts muskatnøtt
1 1/2 dl brunt sukker (med sukker blir den bedre, men ikke så sunn...)
dråper med vaniljeessens
1 1/2 dl melk eller kondensert melk (Vikingmelk)

Røres godt sammen
Stekes på 150 grader
45-50 minutter
Røres hvert 10-15 minutter

2 dl tørket frukt tas i etter at det er nedkjølt

3 ss frokostblanding holder magen mett i mange timer!

BON APPETIT!

Fruen har skjønt det...

Vi har skjønt det! Det er damene som jobber på åkeren! Derfor forlot damen i huset puslespillet på 4000 brikker, til fordel for det som skal bli kjøkkenhagen vår. Med en lokal hakke ble jorden spredt ut over, pinner ble satt ned og fiskegarn ble satt opp. I byen her er ikke brunsnegler det store problemet når en vil ha salaten til å vokse, men derimot firfislene og gekkoene. De spiser både frø og de små bladene som vokser opp og etterlater ingenting til patron'en. Etter råd fra ei av misjonærene fra Kamerun, gikk vi til innkjøp av litt ekte fiskegarn, kjøpt på markedet i Mopti, like ved Nigerelven. Det fungerer... Firfislene henger seg fast. Vi er litt usikker på om dette er humant nok til at vi kan leve med det, men vi må se hvor mange firfisler som henger seg fast, og om de lærer etterhvert. Evt må vi velge bort salaten...

Nå er fiskegarnet satt opp og neste arbeidsøkt for fruen får bli i neste uke. Vakten vår har ikke vist særlig iver etter å hjelpe oss, så dersom vi vil ha noen kjøkkenhage er det best vi gjør arbeidet selv - og det er forsåvidt rett og rimelig. Vi har noen små tomatplanter som venter på å bli plantet ut, noen gulrotplanter og flere salatfrø skal i jorden. Vi begynner med litt og utvider når vi ser at vi får det til!

En ting er sikkert - 3 timer åkerarbeid i 35 grade i delvis sol/ delvis skygge - er VARMT!!!! Fruen fikk en deilig kald dusj etter arbeidet - og så spiste vi grøt som kokken vår hadde laget.

Det er greit at vi ikke trenger å gjøre alt arbeidet selv...!

Fruen i arbeid

Den rundt 12 m2 store kjøkkenhagen vår

Her med fiskegarngjerde

Bomullsindeksen

Som de fleste andre ting i Mali må ting lages fra bunnen av! Ønsker en seg et speil til huset - gir en målene til som som kutter opp speilet og setter på en ramme. Vil en ha en fin ramme bestiller en hos en som er forseggjort. Vil en ha en enkel treramme bestiller en hos en annen. Metalltavle til magnetiske bokstaver er under bestilling. Skap til lekekassene fra IKEA er under bestilling, likeså flere kjøkkenskap - alt etter ønskede mål. Skal en lage middag må en kjøpe kjøtt, evt kverne det til kjøttdeig og lage sausen fra bunnen av. Ikke Toroutsalg i mils omkrets! Når en vil ha puter til lekerommet da? Selvfølgelig, en kjøper innmaten = bomull, bestemmer dimensjonen på innerpute, kjøper stoff til trekk og får en skredder til å sy dette sammen.

Vi fikk høre at språkhjelperen vår har vært med en annen misjonær til Mopti, nabobyen 10 km unna, for å kjøpe bomull. Med 25 000 cfa (rundt 300 kr) i lommeboka var jeg (Olaug) litt usikker på om dette skulle holde. Ikke kjenner jeg bomullsprisen og når språkhjelperen sier at prisen er ganske høy for tiden håper jeg at det er nok... Etter at hun har sagt flere ganger at prisen er ganske høy for tiden ber jeg henne om å si sånn ca hvor mye det koster. 600 cfa for kg (= 8 kr). Ikke så som mye jeg hadde trodd, med andre ord! Jeg kjøpte 5 kg og aner ikke hvor mange puter det vil holde til... Bomullen er plukket og trenger rens før vi kan ta den inn i putene. Språkhjelperen kjenner ei som kan gjøre dette for oss. Det er et møysommelig arbeid! Inni hver lille bomullsdott er det frøkapsler og disse må fjernes for at puten skal bli myk.

Skredderen forstod ikke poenget med innerputer, så han laget åpningen like liten på innerputen som på ytterputen. Ergo får vi ikke innerputen inn og må ta bomullen direkte inn i ytterputen. Målene jeg hadde oppgitt at jeg ville ha respekterte han heller ikke.

Bomullen veide visstnok 5 kg da det ble kjøpt. Etter at nesten alt (uten at vi vet hva det betyr) er renset sitter vi igjen med 1 kg. Hmmm - her virker det som om noe ikke stemmer... Når det gjelder massen av 5 kg bomull kan ikke den femdobles etter rensing...

Vi betalte vel litt for mye. Kanskje vi bare kjøpte 2 kg bomull, og betalte for 5? Nye salgstriks for Kid Interiør? Ta 2 betal for 5???

Bomull på planten (Hentet på Google.no)

Bomull og frøkapsler på bordet

Bomull på vei inn i putetrekk.

Ingrid Linnea er ikke helt fornøyd med å bli satt til barnearbeid...

Som så mange ganger før trekker vi samme konklusjon, c'est l'Afrique!

Og putene ble fine, de! 

Jobbedag

I dag har jeg (Olaug) hatt en skikkelig jobbedag og det var viktig for meg å få gjøre noe annet enn å lære fulani. Det begynner å bli klart det jeg skal gjøre til neste år: være med å bistå i arbeidet med å tildele midler for fulanere som trenger en startkapital for å komme i gang med et arbeid. Vatne har skrevet et godt blogginnlegg om dette arbeidet.

I dag har jeg snakket med to enheter som henholdsvis ønsker å starte en liten butikk og salg av drikke, evt avl av sauer. Jobben består i å hjelpe dem til å reflektere rundt forholdet mellom innkjøpspris og utsalgspris, behovet for "varen" og gi hjelp til strategier for hvordan de skal klare å legge penger til siden for å kunne kjøpe nye salgsvarer. Jeg kjenner ikke kulturen og kan ikke ta noe for gitt. Med oversetter er det også mulig at de innspillene jeg synes er viktige ikke når helt frem.

Par 1 kom i dag med prisene på varene de ønsker å selge. Det var rundt 15 varer; bl. annet sukker, te, kjeks, salt. De skal dele av et rom i huset sitt og sette inn en dør slik at de kan selge varene derfra. Jeg fikk følge med ut til landsbyen og se lokalene. Det er så fredelig i små landsbyer. Det er en ro som jeg ikke finner her i byen. I gave fikk vi med oss peanøtter som ble tatt opp av jorden mens vi var der. Deilig!

Par 2 kom med et budsjett der de ønsker å avle sauer for deretter å selge etter 3 mnd. De sa at de egentlig ønsket å selge drikkevarer, men at de ikke visste prisen på kjøleskapet, derfor hadde de ikke laget noe budsjett på det. Det går an å kjøpe vann på poser, og dersom en kjøper engros kan en legge på prisen pr.stk. Posene fryser eller kjøler de ned og selger på busstasjonen. De vil også lage saft, ta små porsjoner oppi poser og selge.

Nå venter vi på at par 1 skal sette dør inn i veggen sin og på at par 2 skal bestemme seg for hva de går for. Jeg kjenner at jeg veldig gjerne vil hjelpe til og ordne for dem slik at de kan komme i gang, men dette har de ansvar for selg. Det er i grunnen litt deilig også. Jobben vår er å veilede. Kanskje vi får være med å klippe den røde snoren når butikken er åpner?

Artige finurligheter med fulaniord

Vi holder på å lære fulanispråket. Innimellom dukker det opp artige og kule ord som vi kjenner fra før, men som har en annen betydning hos oss. Ordene er gjerne like, men har en litt annen uttale.

For eksempel:
"hå:re'" betyr hode, men vi assosierer helst håret med det som vokser oppå hodet.

"pe'deli" er veldig likt det norske ordet for pedal, men på fulani er det ordet for tær. Tærene er i bruk når vi bruker pedalene :)

"bene" på italiensk betyr bra (godt), på fulani betyr det tak

Dersom en direkte oversetter ordet for slange blir det "tau gulv". Slangene ligger på gulvet, gjerne kveilet som et tau.
"laydi" er forresten ordet for gulv og for et land. Har ingenting med engelske ladyer å gjøre... Ordet for kart er direkte oversatt "bilde land". Veldig beskrivende, med andre ord.

"ya" betyr å gå, "ney" betyr fire. Ungene har laget mange morsomme setninger der de bytter ut det norske ordet for å gå med og tallet fire med : Ingrid Linnea er "ney" år og nå må vi "ya".

På fulani har de ikke et ord for snabel (til elefanten). Direkte oversatt sier de "arm elefant". Fulanerfolket spiser med hendene, og elefanten spiser med snabelen, ergo: snabelen er armen til elefanten.

Bildet er hentet fra google.no

I ethvert land går solen opp i øst og ned i vest. Der en tradisjonelt ikke reiser lenger enn der beina kan bære en, ser en det flate landet og ikke noe annet. Ordet for øst er derfor "spire sol" - der solen spirer, vokser, kommer opp. Ordet for vest er "kveld sol" - der solen gir kveld. Ordet for nord ligner på Sahel, naturlig nok siden ørkenen ligger nord i landet. Ordet før sør er likt ordet for svart - der det svarte folket kommer fra.

Solnedgangen på Pere-sletta i Kamerun

I dag skulle vi lære ord for øy, land, elver og havet. Fulanerfolket bor i innlandet og få har gått på skole med geografi som fag. For språkhjelper vår var det vanskelig å finne de rette ordene. Ordet for øy, f.eks, er det ordet som brukes på landområder som er dekket av vann på alle sider, og der det ofte er mye gress slik at dyrene kan beite.

Ordet for foran og ansikt er det samme og er likt vårt ord for Jesus: "yeeso". Jesus har gått i forveien for oss til himmelen. Jesus er foran oss og leder veien. Jesus var Guds ansikt på jorden. Dette kan vi lage en andakt om når vi skal besøke kvinneforeningene i hjemlandet... :)

Oppdatering: Fulanerordene var falt vekk fra denne teksten, men nå er de tilbake. Takk til oppmerksom bestefar som gav oss beskjed :)

Første skoledag

Dette er ikke et forsinket blogginnlegg for skolejentene våre. Dette er et blogginnlegg om Ingrid Linnea som har første skoledag på maternelle. Maternelle, er etter fransk system, en slags førskole/ barnehage. Det er 3 klasser på maternelle, en for de minste, en "mellomklasse" og en klasse for de som har et år igjen før de begynner på skolen. Ingrid Linnea går i "mellomklassen".

Skolen heter Flamboyant og ligger 3 minutter fra huset vårt. Veldig greit at det er kort vei. Hun som er rektor er fra Senegal og virker som en dyktig kvinne. I alt kaoset første skoledag, var ikke Ingrid Linnea sitt navn på noen lister. Vi fikk snakket med rektoren, og så fikk vi skrevet henne inn.

Dagen begynte med at de minste samlet seg ute, under et tak. Som vanlig, i en norsk barnehage, var det barn som grein og ikke ville at mamma skulle gå. Det er ikke noen form for tilvenning, her er det bare å vente til lengselen går over... En tromme ble funnet frem og de voksne damene sang regler sammen med ungene. De begynner dagen ute slik at ungene kan roe seg ned der. Etterpå går de inn i klasserommene. Det er ikke bord inni klasserommene, men stoler og en tavle.

Ingrid Linnea tok dagen med stor ro. Hun fant en plass i sanden ved siden av sine norske venner. Heldigvis er hun vant til å være sammen med lokale passedamer slik at hun ikke er redd.
Mammaen er nok mer spent enn datteren...