tirsdag 26. oktober 2010

Kykeliky i 3 akter

Første akt
Rune får en hane

Andre akt
Filip - vaktmester på skolen - assisterer Ina med å kutte strupen på hanen. Barnehagebarna stod og så på og Ingrid Linnea var ikke helt enig i avgjørelsen til de voksne. Hun ville helst hatt hanen i boden vår - det var stor stas det - men hanen måtte bøte med livet....

Tredje akt
Akkurat som i sangen om Lofottorsken havnet hanen på middagsbordet vårt. Ina laget couscous og ris og serverte med hanen kokt i tomatsaus. Deilig! Couscous er en lokal rett og må ikke forveksles med marokkansk couscous. Den lages av mais-, hirse- eller maniokmel. Maniok er en rotfrukt som tørkes og males til mel. Vann kokes opp og blandes med mel etter smak og ønske og tradisjon. Konsistensen er en ting mellom tykk grøt og komler. Denne gang var det maiscouscous vi fikk.

Slutt

søndag 24. oktober 2010

Dr.Slettbakk, 1000 tabletter i bushen og en hane i boden

Jeg, Dr. Slettbakk, var på en tur ut i 3 forskjellige landsbyer i går sammen med Pastor Tom , og noen flere. Mens de hadde gudstjenester (mrk flertallsform) var jeg landsbylege på ordentlig. Folk kom med sine store og små plager, omtrent som på en norsk legevakt.

Det var imidlertid noen STORE forskjeller også.  Jeg ser aldri alvorlig undernærte barn på legevakten, jeg ser aldri malaria, jeg ser aldri AIDS, jeg ser aldri tuberkulose, jeg ser aldri tyfoidfeber, jeg ser aldri polio, jeg ser aldri helt blinde mennesker med grå stær, jeg ser aldri alvorlig ubehandlet høyt blodtrykk. Mye var ellers som på en legevakt, hodepine, kvalme og oppkast, vondter i kroppen, urinveisinfeksjoner, lungebetennelser, KOLS, ørebetennelse, feber, snørrete barn.

Presisjonsnivået på konsultasjonene var  forhåpentligvis maximalt hva en lege med to mnd franskundervisning og en tilsvarende utdannet tolk klarte og få til, samt stetoskop og sannsylighetsberegning.
WHO har gitt ut veiliedning på hvordan en skal forholde seg til syke barn uten diagnostiske muligheter IMCI.

Noen eksempler: et barn under 5 år som har feber og ingen andre åpenbare symptomer har malaria. Et barn som har feber, hoster, stønner og puster raskt har lungebetennelse.
en voksen person som har hostet i mer enn tre uker, har feber og vekttap har tuberkulose.
Ellers mye sannsynlighetsberegning: puss ut av øret er ørebennelse, ssmerter ved vannlatning og hyppig vannlatning er urinveisinfeksjon.

Så var en kvinne med kløe på hele kroppen, svarte utslett på hele kroppen og i munnen, sopp i munnen. Hun hadde mest trolig AIDS med en komplikasjon som heter Kaposis sarkom. Jeg spurte via tolk om hun visste hva AIDS var, hun svarte nei. Jeg fikk henne til å love at hun skulle dra til lokale helsestasjonen sammen med mannen for å teste seg, men om hun gjør det vet jeg ikke. Hun hadde et lite barn på armen. Om hun hadde flere barn vet jeg ikke.

Det gjorde inntrykk å se alle barna med store mager. Her har de store mager hovedsaklig på grunn av 2 ting. De har store mager  og vannansamlig i beina på grunn av proteinunderernæring. Jeg syns det er helt fortvilt, de bor bokstavelig talt midt i matfatet med proteiner overalt, men likevel er de underenært. Det tusler gjeiter og høner på gårdsplassen, far eller onkel har kanskje kyr, det er fisk i elva, vilt i skogen, avocado på trærne og peanøtter i åkeren. Likevel lever barna hovedsaklig på en karbohdratrik diett, med maniok, mais eller hirse. Noe av dette handler om mangel på kunnskap, noe av det handler om at de får bedre betalt om de selger maten i byen.

På slutten av den ene gudstjenesten måtte Dr. Slettbakk bli litt streng og gi litt forhelseundervisning i barneernæring.

En annen grunn til de store magene er gjentatte malaria og andre infeksjoner som gjør at milten og leveren blir større. Det gjør inntrykk å kjenne milten på alle barna her. På norske sykehus og allmennpraksis har jeg forøvring kjent en milt, på en mann med en alvorlig blodsykdom.

Jeg tror jeg delte ut nærmere 1000 tabletter med ymse medikamenter i går. Betalingen var 1 hane. Den er nå i boden og venter på et ublidt møte med kokken i morgen.

torsdag 21. oktober 2010

Ytrefilet og pommes frites...

  • ...er en helt vanlig tirsdagsmiddag for franskstudenter i Kamerun.
  • Vi har hatt noen dager med dårlig  internettilgang, men er etterhvert vant til denslags.
  • Det er varmere i været og her en ettermiddag fikk jeg en time alene i bassenget - etter at de andre var gått til hver sine aktiviteter. Jeg fikk meg en svømmetur og tid til å slikke sol og lese bok. 
  • Vi har lit forandring på franskundervisningen og skal nå ha praksis hver mandag. Rune er på sykehuset og er veldig fornøyd med det! Jeg skal sannsynligvis jobbe på sykehuset jeg også, med sosialarbeiderne. Håper å lære noe som kan være bra å ta med seg i arbeidet i Mali, systemer for hvordan en kan hjelpe på en god måte. Dette kan jeg fortelle mer om når jeg har vært der noen ganger. 
  • I dag skal de to største ungene begynne med franskundervising. Vi håper at det kan dempe frustrasjoner over å ikke forstå når kamerunerne snakker. Det er en ung mann fra Kamerun som skal undervise. Han snakker norsk fordi han har bodd i Norge og vært student på Hald i Mandal.
  • Ellers har jeg (Olaug) produsert min første film og jeg er rimelig fornøyd med at jeg har kommet i gang med det. Jeg har lenge hatt en ønske om å lære å gjøre det og nå har jeg begynt og klassen til Ida Kristine kan glede seg til videobrev. Filmen er på vei til Norge... :)
  • I morgen skal en mann komme og levere svinekjøtt til meg. Jeg har store ambisjoner og vil undersøke om jeg kan lage spekeskinke og koke skinke. Jeg har lovet Rune ribbe til middag en dag. Noen som vet hvorfor kokt skinke er rosa? Jeg vil prøve å koke kjøtt og bruke til pålegg. Da jeg var liten var det en ovn en kunne røyke kjøtt i - den er borte - hvis ikke kunne det blitt bacon og egg til frokost en lørdags morgen... Det får vente til sommeren... Det er praktisk å få kjøtt levert på døren. Jeg er vant med å kjøpe kjøttstykker som er ferdig pakket i butikken, så når jeg får spørsmål om hvilken del av grisen jeg vil ha, er det vanskelig å svare. Hva bruker en de forskjellige kjøttstykkene til? Mye som kan læres som misjonær.
 Jeg har lest om Albert Aaberg og farmoren hans. Albert liker ikke når det er kjedelig. Farmor sier at når det er kjedelig kan en ha forventing om det spennende som skal skje etterpå. Heldigvis har vi gode hverdager og kjedelige hverdager og vanskelige hverdager. Denne gangen var det de gode hverdagene - en annen gang har vi noe annet å fortelle - i en litt mindre lystelig tone.

lørdag 16. oktober 2010

Høstferiealbum

Fiber til folket! Langs veiene nordover mellom Ngaoundere og Maroua graves det grøfter for hånd. Fiberkabler skal gi raskere internett. hvem betaler regningen? Det er kineserne.
Det er stor stas når det kommer hvite langs veiene. Barna springer etter bilene - eller stiller seg opp for å bli tatt bilde av. Litt kjekkere det enn at de roper og ber om gave...

Vi har tilbakelagt x antall kilometer langs landeveien i Nord-Kamerun. Her på vei mot Mokolo i vakker akasiealle.

Barn i solnedgang

Jentene våre

Bønnestund før vi skal kjøre til Romsiki - på dårlige veier

Denne lille jenta hjalp moren sin med å bære noe til storesøsteren. Hun strekker hånden frem og ber om en gave - et av de få ordene hun kunne på fransk.

Elise tester ut gitaren hos den lokale gitarmakeren i Romsiki - på grensen til Nigeria. Elise var fornøyd og gitaren ble med oss hjem.

Familien Slettbakk

På veien mot Romsiki med de flotte og karakteristiske fjellene. Romsiki er en av de mest besøkte stedene i Nord-Kamerun nettopp på grunn av disse fjellene. Vakkert!

Frokost på trappen

Bading må til i en varm by som Garoua. Vannet var så varmt at det nesten ikke var avkjølende å bade. Merk - vi sitter i skyggen - altfor varmt i sola.

 Romsiki

Ingrid Linnea

 Ingrid Linnea på fjelltur i Romsiki - låner pappa sin caps og sjarmerer mamma... 

Kamel i dyrehagen i Garoua

Hyggelig turselskap med familien Tomren. 7 jenter, 2 damer og 2 menn på tur.
Her på hotellet i Maroua, deilig å spise middag ute om kvelden!

Ida Kristine tester dissen på hotellet i Maroua

Lange bilturer krever pauser. Det er stor stas å spise lunsjen på biltaket   

Vakker natur!

Mer vakker natur

På fottur i Nigeria

Den lokale pottemaker i Romsiki. Etterpå blir skålene røykt og blir svarte. Vi kjøpte med oss et par.

Idyll i Romsiki

Rune på tur i Romsiki

I Romsiki har de funnet ut at de faktsik kan bruke steinene til noe fornuftig - ikke ulikt jærbøndene.

Søskenkjærlighet - litt ufrivillig fra Ingrid Linnea

Vakker natur 3

Vakker natur 4
Alle var enige om at det hadde vært en flott tur - her slapper apekatten av, et lite øyeblikk, i dyreparken i Garoua

tirsdag 12. oktober 2010

Høsferie

Den norske skolen har høstferi og vi har språktrening og kulturlæring i Nord-Kamerun. Vi er omgitt av vakker natur, mektige fjell og hyggelig selskap. Vi er i en liten fjelllandsby på grensen ti Nigeria - og har nettdekning... Bilder og referat kommer ved retur til Ngaoundere.
Noen andre som har høstferie med 35 grader og sol?

tirsdag 5. oktober 2010

Termitter

I dag er sortien til termitter med vinger! Unger og voksne steamet sammen for å samle termitter som etterpå skulle tilberedes og spises. Noen termitter har lagt egg i jordhaugen utenfor huset vårt og de strømmet ut. Det var vakkert å se på! Den hvite husveggen ble til tider full av termitter som sannsynligvis søkte lys og varme. Til og med paddene kom og slukte termittene. Mor i huset har fått i seg litt ekstra proteiner i dag. Kult!

 Termittene legges i et kar med vann slik at de ikke skal fly vekk

 Termittutgang i jorden under gresset

 Ina steker termittenepå tørr panne - tilsett litt salt - bon appetit!

Damene på kjøkkenet lo godt av meg da Rune tok bildet :)
Madamen spiser termitter :)

Proteinkilde

Vi erklærer at regntiden er i ferd med å ebbe ut...




Når går vannet?

Eller rettere sagt - når kommer vannet? Vi har hatt et døgn uten vann i springen. Det meste blir mer tungvindt... En har ikke har vann i springen når en skal vaske opp eller vaske hender. Ikke vann til å skylle ned i do. Ikke vann i dusjen til å vaske unger som har lekt med rød jord. Heldigvis har vi en stor tønne vann i reserve. Den rommer rundt 100 liter - vi har en bøtte vann igjen. I morgen må vi ut og hente vann i reservetanken, som heldigvis bare står 25 meter fra vårt hus, slik de andre som bor i området må gjøre. Det blir ikke alltid annonsert når vannet forsvinner og når det kommer igjen, og uansett får ikke vi det med oss for vi hører ikke på radio slik de andre som bor her gjør. Vi venter i spenning på når vannet forsvinner neste gang...

Dagen i dag har bydd på andre små og store utfordringer:
  • Hva gjør en når det ikke er viskelær i barnehagen og en har tegnet feil? En lang historie endte opp med at mamma fant viskelær hjemme som kan ha fast plass i barnehagen.
  • Hva gjør en når det kryper en firfisle inn i stuen under døren, mens vi spiser middag? Rune prøvde seg som firfislefanger, men den var lurere enn oss og krøp inn på soverommene - bak senger og skap. Vi endte opp med å spørre damene som jobber i huset om de hadde noen gode råd. Resultat: død firfisle.
  • Hva fyller vi dagen med når fransklæreren ikke har mulighet til å ha undervisning med oss? Rune hadde en god dag som lege på pediatrisk avdeling. Jeg har brukt dagen på å føre regnskap. Bra resultater for begge.
  • Hva gjør vi når nøkkelen til bilen er forsvunnet og bilen skal etter avtale brukes av andre? Etter mye om og men løftet vaskedamen noen nøkler opp fra dukkevognen og lurte på om det var de nøklene jeg letet etter. Det var ikke Rune eller jeg som la nøklene i dukkevognen... Resultat: bilen "vår" er på vei til Nord-Kamerun med hjelpesending pga flom.
I morgen er det en ny dag med nye franskgloser, nye kriser for 3 og 5 åringer, frustrasjon over at det til stadighet kommer barn i hagen som vil låne dissene,  nye matteoppgaver for 2. klassingen vår, foreldremøte, middag servert kl 13, forhåpentligvis vann i springen og helt sikkert små og store utfordringer for små og store. Det er det som gjør det så spennende...

lørdag 2. oktober 2010

Elise 5 1/2 år!

Det er en stor dag hos oss i dag. Vi har hatt nedtelling og i dag er endelig dagen her! Elise er 5 1/2 år og dagen blir feiret med Hubba-Bubba - etter ønske fra jubilanten!