Helgen startet godt på fredag morgen med skoletur til Koma. Koma er en liten landsby som ligger utenfor Ngaoundere. 5-åringer og foreldre var invitert med og Rune og jeg tok oss fri fra franskbøker til fordel for Kamerun sin natur. Vi kjørte til enden av bosettingen, rett ved stasjonsområdet, med de minste barna og parkerte bilene. Vi kjørte forbi ”Ansiktet”, et fjell som var det stedet vi dro på tur da jeg var liten, nå ligger det hus på alle sider og inntak av kaker, brus og kaffe hadde nok fått mange tilskuere i dag… Etter nesten 2 timer på stien ble vi møtt av skolebarn som sang og ønsket oss velkommen. Den norske skolen hadde med en fotball som gave og den ble innviet med seier til hjemmelaget. Vi hadde også naturfagtime der folkene i landsbyen viste oss markens grøde og alt det de dyrker; mais, sukker, gulrøtter, kål, peanøtter og maniok. En flott tur som endte med at Rune sin panne ble solbrent.
Lørdag hadde vi besøk av ei nydelig ung jente som hadde en abscess på foten sin. Doktor Rune fikk bruke det han har med seg og verandaen ble operasjonssal. Bedøvelse og skalpell og masse puss – jenta beit tennene sammen og fikk seg gratis behandling.
Søndag slappet vi av. Det er godt å ha rolige dager. Dagen ble avsluttet med franske gloser. Lekse til mandag var å finne 10 verb med endelsen –ir som hører til verbgruppe 2, samt å bøye verbet i participes passé = finir – fini.
Her er bilder fra turen til Koma
På vei ned fra "Skaret" med utsikt over sletta
Det er høyt gress i regntiden
"Jeg gikk en tur på stien..."
Små barn må også hjelpe til
Pløying av åker for hånd. Ingen hestekrefter på disse "traktorene"...
Fotballkamp med hjemmeseier 2-0
Sukkerrør
Naturfagtime
Her er det peanøtter som blir vist frem. Rektor Trond skal oversette til norsk
Kul bil, ikke sant?
Flotte bilder som gir rar magefølelse og lengsel. Hørte dere traff etienne, kan dere sette inn noen bilder neste gang dere møter han? Hils masse!!
SvarSlettKjekt med fersk informasjon og bilder. Deler den magefølelsen... Og grå i håret er me blitt i Norge også. Hels om de treffer kjente og det høver seg.
SvarSlettLukke til med språkstudiet.
Dagny
Det var flott å sjå bilder frå turen til Koma og Vina-sletta. Vina er den elva som renn like til Tibatisjøen. Den andre Vina, "Bini", renn nordover. Koma som landby fekk kanskje sitt namn fordi det var koma-folk som slo seg ned der. Dei kom frå fjella oppe ved Poli, og hadde vore isolerte lenge då misjonærane kom der på slutten av 70-talet, som dei fyrste kvite der oppe.Det var klatretur opp. Bjørn Bue og Per Ivar Farestad var, trur eg, med dei fyrste norske der oppe. Else Kalberg (sjukepleiar ved sjukehuset, Ngaoundere) fortalde at dei gravla dei døde oppe i trær, innsvøpte i tøy. Dei hadde lite å hjelpa seg med. Dei flytta etter kvart ned frå fjella til Faro-elva, og nokre kom til Ngaoundere. Evangelisten Ousmanou Etienne på sjukehuset vitja komafolk regelmessig, både på Vina-sletta og oppe i fjella. Han hadde også ein unggut losjert hjå seg for at han kunne få gå på skule.
SvarSlettBestefar
Du kjenner bedre historien om Koma bedre enn meg, far. Hvis du vil se bilder av en eldre utgave av Ousmanou Emmanuel kan du gå inn på bloggen til Hjorteland - det ligger link til høyre på bloggen vår.
SvarSlett