Det er dåp et par ganger i året. Da er det barnedåp, voksendåp og konfirmasjoner på samme dagen. Sist gang var 1. juledag, og gudstjenesten tok sin tid... Nattverd er det første søndag i måneden. Sånn er det i alle kirkene til EELC (Eglise Evangeliqe Lutherienne av Cameroun). Det er forøvrig kun de som er konfirmert som kan motta nattverd. Alle barn og unge blir derfor fulgt frem til presten, før nattverden begynner, og blir velsignet med håndspåleggelse. Det er flott å se køen av barn og unge som vil frem for å bli velsignet!
I sykehuskapellet er det to kor som deltar på hver gudstjeneste + at Femmes Pour Christ (Kvinner for Kristus = en slags kvinneforening, bare mye mer omfattende og seriøs enn de i Norge) også synger et par sanger. Orgel finnes ikke. Korene og allsangen blir akkompagnert av tam-tam trommer og av og til et elekstrisk piano (mulignes det er en synt.). Ofte legges det på stemmer under allsangen. Når korene synger er det av og til noen som går frem og trykker en mynt i pannen på en av de som synger - for å vise at de setter pris på sangen, synes han/ hun synger flott eller for å vise Gud ære. De som går frem med mynter går ikke slentrende frem, en danser frem når en gjør slikt! Enkelte ganger kan en også høre kvinner som lager en høy tone med tungen/ stemmen, det er en tradisjonell lyd som like gjerne brukes når en "danser rundt bålet", men som i kirken brukes omtrent på samme måte som klapping i Norge. For sikkerhets skyld: det er de samme to korene som deltar på alle gudstjenestene! Slå den, korfolk i Norge!
Når gudstjenesten begynner følger den omtrent samme liturgi som i en norsk kirke. Selvfølgelig på fransk og med andre (ofte mer fengende) melodier og rytmer. Et stykke ut i gudstjenesten er det tid for annonser. Detter tar tid. I en verden der folk ikke kjøper aviser,og hjemmeside for kirken er noe som ligger maaange år frem i tid, er gudstjenesten en viktig arena for å gi informasjon. Først blir alle som er i kirken for første gang bedt om å reise seg og si navnet sitt og si hvorfor de er i kirken. På hver gudstjeneste er det noen som reiser seg. Ofte er det folk som er på besøk fra andre byer eller fra andre kirker i byen. Dette er en flott tradisjon! Etterpå leses det opp kunngjøringer. Nøye. Hele seansen med kunngjøringene kan fort ta 10-15 minutter. Prekenen er på fransk. Etter det er det i hovedsak forbønn, offer og velsigning + litt sang innimellom. I dag kom det inn 38 000 cfa i offer. Det tilsvarer litt over 400 kr. Dersom en trekker ifra rundt 10 000 cfa, som ble gitt av de norske + de som gir litt mer enn vanlig blant kamerunerne, og deler på 242 gudstjenestedeltakere blir det rett i overkant av 100 cfa offer gitt pr. person. 100 cfa er 1,12 kr. Ikke mye å snakke om, med andre ord. Det er ikke fordi folk er gjerrige, men fordi de ofte ikke har mer penger å gi.
Nå lurer dere kanskje på hvorfor vi norske ikke gir mer penger i offerskålen. En del av kirkeofferet går til menigheten selv. Dersom de norske gir masse penger i sykehuskapellet blir dette "urettferdig" for de andre menighetene fordi de ikke får den samme inntekten, og det blir "rike" og "fattige" menigheter. Derfor gir de norske litt mer enn de andre gir, men ikke så mye som vi ville gitt i offer på en gudstjeneste hjemme.
Gudstjenesten varer i omlag to timer. Minst. Nattverdsgudstjenestene enda lenger. Jentene våre får lov til å være hjemme - det er for lenge å sitte stille i varmen i to timer. Søndagsskolen følger tidspunktet til fulanigudstjenesten som begynner kl 08.00.
Konklusjon:
Gudstjenestene i sykehuskapellet tar lang tid, de er flotte, oppmuntrende, har flott musikk og fengende rytmer, inspirerende og langtrukne. Det er stort å se stappfulle kirkebenker - og da er de stappfulle også - ikke plass til en eneste bakende til! Det er flott å se så mange unge! Det er flott å se folk i finstasen, pyntet for å feire gudstjeneste! Det kan absolutt anbefales!
Sykehuskapellet
Et av korene som deltar på gudstjenestene
Barnevelsigning i forkant av nattverd
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar