En helt vanlig dag med helt vanlige problemstillinger

Dagene går.
Vi lærer stadig mer fransk, til tider mer enn vi selv vil. I dag har vi lært om en fremtidsform som for oss nordmenn blir veldig formell. Futur antérieur. Verbformen brukes når en skal beskrive to ting en skal gjøre i fremtiden: vaske hendene og etterpå spise middag. På fransk brukes en egen form til dette - til vår store frustrasjon mener læreren vår at det er veldig viktig å lære dette og hvis ikke snakker vi et meget enkelt språk. Vi prøver å forklare at vi kan leve godt med å snakke et så enkelt språk og puster lettet ut når vi får bekreftet fra noen av de misjonærene som snakker bra fransk at de ikke bruker denne formen. Vi konsentrer oss om de viktigste verbformene først! Rune fikk seg ellers en a-ha opllevelse. Noen som har hørt om mardigras eller feitetirsdag som vi sier på norsk? Mardi er tirsdag på fransk og gras er fett. Det siser seg selv - Rune var veldig fornøyd med å se denne sammenhengen!

Vi har spist steikt fisk til middag. Først deilig salat og deretter middag med kokte poteter og gulrøtter. Vi lever godt. Siden vi glemte Ida Kristine sin 7 1/2 års dag i går fikk vi 2 ruter med melkesjokolade til dessert. Norsk sjokolade må rasjoneres slik at den holder helt til vi reiser hjem!

Etter middag er det leke- og leksetid. Ida Kristine, med hele småskolen, har engelsklekse der de skal spørre på engelsk om en liker å spille fotball/ håndball etc. Ingrid Linnea fór ut etter middag for å leke. Elise klipper og limer og taper og koser seg med det. Verandaen er full av jenter som leker med Polly Pocket. Fruen i huset skal snart på tur. Det er deilig å bevege kroppen litt og komme seg litt bort fra stasjonsomårdet- for ikke å snakke om hyggelig drøs undervegs... Eldstejenta er på datakurs, arrangert av de to ungdomsskolejentene. Det er stas!

Mye er likt som livet hjemme, noe er annerledes. Som f. eks skuffelsen etter at en har hentet klær hos skredderen. Det koster lite å få sydd klær og håpet er der hver gang om at det blir fulltreffer. Noen ganger blir vi skuffet. Som da Rune bestilite dress som var for stor og sånn som fruen i huset som bestilte klær som ikke var særlig kledelig etter slik norske damer vil ha det. Skuffende - men etter litt spretting og klipping og sying går det an å bruke kjolen hvertfall, selv om Rune mener det ser ut som et telt. Telt er for så vidt meningen at det skal se ut som ettersom det er plagget som er mest luftig og praktisk nå når varmen setter inn for fullt. Noe av forfengeligheten ligger igjen hjemme i Norge når det gjelder å ha det mest mulig behagelig i varmen... Jentene er stort sett ute og leker hele ettermiddagen. Vi får stadig nye regler i heimen; f. eks at det ikke er lov til å leke med vann og rød jord (fungerer noenlunde likt som sorpe i Norge, bortsett fra at her setter det en deilig rødfarge på klærne). Enkelte dager skifter minstejenta klær 3 og 4 ganger i løpet av en dag, fordi hun blir våt eller altfor skitten... Til mamma sin store fortvilelse. Andre regler vi stadig må stramme inn på er at det ikke er lov å leke i sengene. I går var det noen som lekte litt for mye med en saks slik at det gikk ut over myggnettingen til Ida Kristine. Mamma synes det er kjekt å sy og brodere, men ikke på myggnett fordi det er klippet hull. Dessuten blir lakenene veldig skitne når ungene går fra å leke i sandete rød jord til hvite laken - uten å vaske beina i mellomtiden...

Vi har vært her i gode 6 måneder og om 6 måneder er vi på plass i Mali. Tiden går fort og det er rart å tenke på. Jammen skal vi lære mye fransk frem til vi reiser hjem i juni! Vi skal frustere oss over folk som ser på oss som gullverpehøner, varmen, myggen som stikker og bøying av franske verb. Samtidig skal vi glede oss over mangosesong, varmen, badebassenget, tilgangen på gode råvarer og at vi stadig lærer mer fransk.

Sunniva, Kristin og Ida Kristine leker at dukkene er syke og får intravenøst - fantasien er det ingen ting å si på!