Arabica, 7-77 og lørdagspizza

Hver morgen går vi hvert til vårt. Ida Kristine på skolen, Ingrid Linnea og Elise blir hentet av Emilienne og Rune og Olaug går til klasserommet vårt. Kl 10.15 møtes vi alle til lunsj. Da sitter vi ute under mangotreet og koser oss i fellesskapet med lærere og elver på den norske skolen og barnehagebarna.

I dag er det skive til lunsj - det er mer populært med grøt- eller pastarester...

Denne uken planla vi i fransken å ta en utflukt. Vi har flere ganger snakket med læreren vår om forskjellige måter å få (frukt)trær til å vokse opp på: f. eks pode treet eller å ta avlegger - alle ord skal læres på fransk! Nå skulle vi hjem til en som driver med dette i byen. Han hadde en liten hage, men bakken var full av små poser med små planter oppi. Han hadde store trær han tok avleggere av for etterpå å selge. Klærne hang til tørk mellom trærne så vi måtte bøye oss mens vi gikk rundt for å se. Det var mye spennende å velge mellom, pomelo (en stor grapefrukt som er rosa inni og ikke så beisk i smaken), sitron, avokado, guava, grapefrukt, diverse palmer, blomster/ planter og et ekte arabicatre. Det er ikke sikkert at det var arabica, men det var det som ble sagt. Vi ble overrasket, for det var ikke en busk, men et tre. Vi har sett for oss at kaffeplante er en busk og ikke et tre, men nå har vi sett at det hvertfall kan bli til et tre. Dessverre glemte vi å ta med fotoapparatet, men vi fikk med oss en liten kaffegrein for å vise til ungene. Vi håper vi finner tilsvarende i Sevaré slik at det kan bli litt egenprodusert frukt på oss før vi drar igjen...
Før vi returnerte til skolen og ferdiglaget middag fikk vi være med å se åkeren til læreren vår. Den er stor, på størrelse med en fotballbane. Her dyrker han mais som de tørker og maler til mel, til eget bruk. Han fortalte om hvordan han ønsker å bruke åkeren slik at det blir mest mulig lønnssomt. Deilig med et lite avbrekk fra å sitte på skolebenken!

100 % arabica, slik Rune helst vil ha det!

Små kaffebønner - usikkert hvor langt de er kommet i modningen... Det spurte vi ikke om...

Elise har skrelt en kaffebønne - det luktet ikke kaffe og smakte litt søtt.

Sånn ser de ut før de er brent!

Fredag 11. februar er det fest i Kamerun. Da feires ungdommen, om det er folkemunne eller nedskrevet et sted vet vi ikke, men det sies at festen er for de fra 7 til 77 år - ungdommen med andre ord! Hele festen er en markering av barn og unges rettigheter. Hvordan gjør en det? Jo, alle skoler og barne- og ungdomsaktiviteter stiller opp og går i tog. Det er ikke lange veien de går, forbi byens administrative ledere og lamidoen, den tradisjonelle lederen. Det er som om 17-mai toget i Oslo kun skulle tatt turen forbi slottet og være ferdig med det. Uansett - dette er en stor dag. Skolene øver i ukene før dagen. Vi har hørt barnesang og sett barna øve seg i flere dager. En kan vel kanskje si at det ligner mer en militærmarsj enn unger som går i tog i Norge - stil skal det være - med nye skoleuniformer og lik farge på skoene. Det er forresten premie til den skolen som går "best" - det er stor stas. I Norge kunne premien vært pizza eller is til klassen, men her er elevene strålende fornøyd med diplom!

Vi fikk plass på tribunen, rett bak lamidoen. Lamidoen hadde egne ansatte som viftet på han hver gang en støvsky nærmet seg - slik at han ikke skulle få støvet på seg.

Tribunen var pyntet med Kamerun sitt flagg og det så ut som om stolpene var nymalte i flaggets farger: grønt, rødt og gult.

Som enhver annen tilstelning med masse folk er "røde kors" til stede. De hadde, så vidt vi kunne se, en utrykning. Godt de var der i varmen!

På store arrangementer i Ngaoundéré samler det  seg også matselgere - og det er mye forksjllig å velge mellom! En kan få kjøpt brød med valgfritt fyll: kokt egg, spagetti, kokte bønner, majones, forskjellige typer fisk mm. Poser fylt med brus eller vann eller saft, gjerne dypfryst på forhånd slik at det er læskende is - veldig synd vi ikke kan drikke det, men slike sjanser er ikke verdt å ta. Makkala (bolle som er frityrsteik). Godteri. Sukkerstang. Appelsiner.

Det var overraskende mange muslimske skoler i byen, både engelsk- og franskspråklige. Her har jentene skoleuniform med tildekket hår.

Det er mange gamle biler i byen, men noen har tydeligvis pengene. Her representert med lamidoen sin bil. Ofte bruker han hest, men det kan se ut som om han er kommet kjørende i dag... Se på bilskiltet.

Etter "barnetoget" var det hamburger, brus og sjokoladekake under mangotreet

Fête de la jeunesse er en offentlig fridag. Vi fikk derfor avtalt med "hushjelperne" våre at de skulle komme på lørdag i steden for slik at ikke støvlaget ble altfor tykt og oppvaskhaugen for stor :) I og med at det var tomt i huset for kjøttdeig, gikk kokken vår og kjøpte litt kjøtt for etterpå å kverne det. En liten luring skrudde av strømmen på skolen akkurat da hun skulle til å kverne kjøttet, så mor i huset måtte trø til selv dersom det skulle bli pizza på lørdagskvelden! Ingrid Linnea ville gjerne se på - det er stas å være med på kjøkkenet å lage mat!

"Så gjør vi så når vi pzza skal få"

Til slutt et par gullkorn fra Ingrid Linnea:

Ingrid Linnea viser mamma en firfisle i en kartong på verandaen og sier: "Mamma, det er naboen vår!"

Ingrid Linnea: "Christel bare spiste kjempemasse og plutselig så var det bare en baby der..."

Ingrid Linnea: "Mamma, den boken er for lang!"

Mamma: "Skal vi lese mer en annen gang?

Ingrid Linnea: "Ja, og så kan du spole frem til der vi var."