Home Sweet Home

Vi er ved veis ende i Sévaré. Kjøreturen fra hovedstaden Bamako gikk veldig greit og like før mørkets frembrudd kom vi frem til det som skal bli vårt nye hjem. Vi ble godt tatt imot av vakter og andre (vi egentlig ikke vet hvem var…) Kokken vår hadde laget nydelig pizza til oss og redd opp sengene.

Vi har mye å sette oss inn i. For eksempel trivielle ting som bruken av air condition. Hva skal vi sette temperaturen på for at vi skal ha en optimal natt? Vi har prøvd 23 grader og det var for kaldt. Vi har prøvd 30 grader og det ble i overkant for varmt. Sannsynligvis noe midt i mellom – og så kommer det selvfølgelig an på temperaturen ute og i rommet fra før av. Det er rart å forstå at en vind på 23 grader gjør at en fryser…  (Sant å si så har vi ikke dyner enda – vi bruker kun et laken over oss). Andre småting pappa i huset oppdaget første kvelden, er at det ikke er varmt vann i dusjen. Nå for tiden er det en smule kaldt, men dersom en tar sats og holder pusten blir det faktisk ganske deilig etter hvert J Strategien er å vaske håret først, for når hodet er kaldt kjennes ikke vannet så kaldt ut på resten av kroppen.

Besetningen i huset virker strålende. Kokken vår lager deilig middag og styrer og vasker og hjelper til med å vise hvor vi kan handle. Hun som skal vaske klær og se litt etter ungene når vi må jobbe treffer vi først på mandag. Tredjemann i besetningen er vaktmannen vår. Han kommer på jobb kl 17 og er utenfor huset vårt frem til kl 07.00. Det er utrolig flott at vi kan ha denne hjelpen. Ting tar mye lenger tid her og dersom en skal få gjort noe, når en først har reist så langt, er det en nødvendighet med kokk og hushjelp.

Vi bor i et område med minst en hane og et esel. Vi hører hanen hver morgen og eselet gir i løpet av dagen tydelig beskjed om hvor den befinner seg. Rett over veien ligger Den norske Skolen. Her skal Ida Kristine og Elise være de eneste elevene i år. Det er vi veldig spent på! På skrått fra oss ligger hovedkontoret til MELM (Mission Evangelique Luthérienne Mali) som er den misjonen vi jobber for. Naboen på den ene siden er en skraphandler. Det vi har funnet ut om han er at han stort sett sitter i den samme stolen hele dagen – med stor mage i bar overkropp – med eller uten paraply – avhengig av om det regner. Han har også en sønn (eller annet) som doktoren mistenker har epilepsi. Han bor sammen med familien sin og høner og haner, en ku og en sau. På de tre andre sidene står det store hus tilsvarende oss. Vi ser bare takene så vi vet ikke hvilken aktivitet som er der. Alle husene i byen står innenfor murer. Fordelen er at en kan ha litt privatliv og leker og annet kan bli liggende igjen utenfor uten at det forsvinner med en gang (– frem til ungene i området finner ut at det er leker i omegn…?).

Hagen vår sett fra porten mot høyre

Hagen vår sett fra porten mot venstre/ rett frem. Huset skimtes bak trærne til høyre på bildet

Huset sett fra siden

Vannkrukken til vaktmannen med porten i bakgrunnen

I skrivende stund er det lørdagskveld og i morgen skal vi feire bursdagen til Ida Kristine. Hun blir 8 år i morgen og hadde vansker med å sovne i kveld fordi hun er så spent. Uheldigvis er ikke alle gavene ankommet enda fordi det ble sendt i tønnene, men dette tar hun med stor ro og vet at hun vil få andre gaver når tønnene kommer. Deilige og snille Ida Kristine!!! Dagen skal feires med bading og middag på et hotell og kaker for alle de norske på ettermiddagen. Det er ikke lett å lage i stand barneselskap når hun ikke har blitt kjent med noen enda, så vi skal jobbe hardt så det blir en super dag for den fine størstejenta vår.