Lærer Harald har mattetime med småklassen.
Her spiller de Pensum - spørrespill med mattespørsmål.
Gymtimene er ute. Med 4 elever er det ikke lett å få til ballspill og andre lagaktiviteter.
Hinderløype er gøy og Elise får også lov til å være litt med.
Lunsj under mangotreet. Barnehagebarna spiser sammen med oss andre på skolen.
Ida Kristine liker helst å ha med seg middagsrester på skolen: grøt, pasta, ris eller lignende.
Vinduene i klasserommet til småskolen. Mangoene blir lagt i vinduet slik at de skal bli modne. Henger de for lenge på treet er det fristende for andre å ta mangoene...
Gode klassekamerater og gode venner!
Ida Kristine, Sunniva og Kristin
Retur til Norge nærmer seg. Vi laget derfor en "to-do-i-Kamerun-før vi drar hjem"-liste. En av punktene var å dra til Lac Tisson. Det er et par mil fra Ngaoundere, et vakkert lite vann med plass til å spise ute. Slik andre har gjort før oss: Vi kjøpte "take-away" i byen og spiste maten ute da vi kom frem. Etter kun noen uker med regn har det allerede rukket å bli vakkert og grønt rundt oss. På turen rundt vannet var det nesten som å gå i en skog. Ida Kristine mente vi kunne treffe på slanger, men vi skremte dem nok vekk...
" Vi gikk en tur på stien"...
Det er stor stas å sitte bak på pick-up'en som vi disponerer, men kun utenfor allfarvei... Noen har hevdet at vi gir etter for sikkerheten. Etter noen år i Afrika får dere vinke til oss på motorveien - dersom dere ser oss oppå biltaket...
I Kamerun feirer vi ikke mindre enn to nasjonaldager. Norges dag og Kamerun sin dag 20. mai. 17. mai gikk vi i tog, hadde felles brunsj med alle de norske, spiste is og pølse i brød, tautrekking, stylteløp, fisking, svampekasting, lykkehjul og annet. Ikke ulikt en feiring i gamlelandet. Bortsett fra at dagen forgikk med langt mindre stress... Og bading i bassenget. Og Flåklypa på storskjerm. Storartet!
Ida Kristine er festpyntet i 17.mai-toget
3 dager etterpå la vi turen innom byen for å se på kamerunerne som går i tog. Vi håpet på plass på tribunene og sukket lykkelig da en politidame viste oss et par plasser (som egentlig var reservert til noen andre). Det var varmt i solen og minst en av de militære segnet om og besvimte, der de stod i solsteiken og ventet på guvernøren. Vi ventet og ventet. Ida Kristine syntes det ble for mye venting! Toget skulle egentlig begynne kl 9. Rundt kl 9.15 var vi på plass. Kl 10.45 kapitulerte vi - da hadde ikke toget kommet i gang, men de holdt på å dele ut medaljer. Sukk! Programmet kan ikke begynne før siste viktige person er ankommet (= guvernøren) og guvernøren kan ikke komme før de andre viktige har kommet. Hvem som egentlig var for sent ute vet vi ikke... Rune ble igjen for å få med seg marsjeringen. Vi jentene pløyde oss frem blant alle folkene, en folkemengde lik den vi har i Norge på 17. mai - der "alle" er på samme sted. Vi tok bilen hjem og siste del av toget marsjerte i styrtregn slik at alle barna ble kliss våte (ingen som sender med barna regntøy eller paraply, dessuten skinte solen fra klar himmel fra morgenen av).
På tribunene på festplassen. Etter mye venting returnerte vi uten å ha sett noe til toget...
Vi har gjort klar kasser som skal sendes til Norge. Kasser med nytt salongbord, hyller, suvenirer, trommer og annet. Her er den ene av kassene våre på plass i kontaineren. 
Ida Kristine og Ingrid Linnea inspiserer kontaineren. Alt ser greit ut!
Den norske skolen har svømmetime hver uke. Ida Kristine kom til Kamerun og var avhenging av armringer i vannet. Nå dykker hun, hopper og SVØMMER! Gjett om det er stor stas!!!! Her viser hun stolt frem sitt første svømmemerke for 25 meter.
Dersom dere vil lese mer om hva som har skjedd blant de norske i Kamerun det siste året kan dere lese årets skoleavis, "Sannu!". Gå inn på bloggen til skolen og følg anvisningene så får dere avisen tilsendt som pdf. God lesning!
Heldigen Ida kristine som har fått svømmemerke. Fra Oddbjørn :)
SvarSlettGratulerer, Ida Kristine. Vi gleder oss til dere kommer hjem igjen.
SvarSlettKlem fra Onkel Einar